Etter at regjeringen ble enige med KrF om revidert nasjonalbudsjett, er det klart at forslaget til nye regler for skattlegging av naturalytelser har flertall i Stortinget. Dermed ligger alt til rette for at skattereglene blir vedtatt før sommeren og trer i kraft fra 2019.
- I korte trekk går forslaget ut på at arbeidsgiver skal trekke skatt og betale arbeidsgiveravgift når ansatte får gaver, også når gaven kommer fra tredjepart. Endringen får også betydning for ansatte som tjener opp bonuspoeng for eksempel på fly eller hotell og så bruker disse poengene privat. Med nytt regelverk er det arbeidsgiveren som skal trekke skatt og betale arbeidsgiveravgift av denne fordelen. Også for dem som får personalrabatter vil nytt regelverket føre til en endring. Nå skal arbeidstaker trekkes skatt for den reelle markedsprisen på varen på det tidspunktet rabatten er gitt, sier Infotjenesters økonomirådgiver Espen Øren.
Her har Espen Øren listet opp 7 momenter arbeidsgiver må vurdere i forbindelse med det nye regelverket:
- Forbud mot å motta naturalytelser fra tredjeparter
Mange arbeidsgivere vil nok tenke at det blir mye ekstra arbeid hvis man til enhver tid skal ha oversikt over det de ansatte mottar fra kunder, leverandører og andre forretningsforbindelser (tredjeparter). Derfor kan det det virke som en hensiktsmessig løsning å forby de ansatte å motta slike naturalytelser. I enkelte tilfeller, som for eksempel med fly- og hotellbonuspoeng, vil nok arbeidsgiver vurdere å opprette firmaavtaler som gjør at bonuspoengene de ansatte opptjener på tjenestereiser i sin helhet tilfaller arbeidsgiver.
- Besparelser for arbeidsgiver?
I dag er det nok slik at mange ansatte bruker fly- og hotellbonuspoeng på private reiser. Hvis denne endringen medfører at selskaper tar disse poengene selv, og bruker de på nye tjenestereiser, så kan vi se en betraktelig besparelse i arbeidsgiveres reisekostnader.
- Nye rutiner
De som fortsatt åpner for at ansatte kan bruke bonuspoengene privat må legge om sine rutiner slik at de kan holde oversikt over denne bruken. Man vil ikke kunne kreve disse opplysningene fra fly- eller hotellvirksomheter, så her må man da lage ordninger som gjør at de ansatte rapporterer inn slik bruk til arbeidsgiver. Utfordringen her vil antagelig være å sikre likebehandling, all den tid mennesker er forskjellige og noen vil velge å rapportere bruk samvittighetsfullt mens andre lar være. På denne måten vil skattesystemet bidra til ulik skattlegging av samme type ytelse.
- Hva skal de ansatte skattlegges for?
Det nye systemet legger opp til at det alltid er prisen i sluttbrukermarkedet som skal legges til grunn for å finne den skattepliktige fordelen. Ved uttak av naturalytelser skal slik verdsettelse gjøres på det tidspunktet ytelsen mottas. Bruker en ansatt bonuspoeng (opptjent i yrket) hos SAS for å fly fra Oslo til Bergen så må man finne ut hva en tilsvarende billett ville kostet i sluttbrukermarkedet på den aktuelle datoen. Det er ikke nødvendigvis så enkelt å finne historiske priser på slike flyreiser, og i tillegg er det et utall reiseselskaper som formidler slike flybilletter på nettet. Kan man velge en billigbillett på nettet eller må man bruke SAS’ veiledende pris? Hvis noen mottar en gave i form av et produkt fra en sportsbutikk, hvordan skal man finne fram til korrekt pris i et mylder av kampanjer og tilbud? Må man ta utgangspunkt i den konkrete butikken varen ble tatt ut fra eller kan man velge en annen som hadde ekstra lav pris på produktet i tilsvarende periode? Ofte har man jo gi-bort priser på sesongvarer som skal ut av butikken. Dette må altså lønnsmedarbeideren vurdere og ta stilling til hver gang en ansatte mottar en slik naturalytelse.
- Hvilke naturalytelser gjelder de nye reglene?
I utgangspunktet gjelder de nye reglene alle naturalytelser, med unntak for de vi har særskilte regler for, som eksempelvis firmabil, telefon, bolig og kost. Når ansatte mottar noe annet enn penger vil da disse reglene slå inn. Dette kan for eksempel være gaver, rabatter fremforhandlet av arbeidsgiver eller rabatter hos leverandører og kunder, samt fordelsprogrammer som SAS Eurobonus, Radisson Reward, Trumf, Coop-medlemskap, Norwegian Reward eller YX Bonuskort. La oss si at du opptjener Trumfpoeng ved å fylle bensin på firmabilen på Shell, og bruker disse poengene til å handle dagligvarer på Kiwi. Da vil det du handler på Kiwi måtte skattlegges.
- Skatteskjerpelse for gaver
Regjeringen mener åpenbart at de nye reglene er en forenkling for arbeidsgiver. Det som er helt klart er at dette forslaget vil medføre økt beskatning for de ansatte og økt arbeidsgiveravgift for selskapene. Det er enkelt å forklare. Slik systemet er i dag kan man motta kr 1 000 skattefritt fra hver enkelt tredjepart, i tillegg til at du kan få en skattefri gave fra arbeidsgiver på kr 1 000. De nye reglene medfører at det er den formelle arbeidsgiveren som skal samle alle disse gavene i sin rapportering, og da vil alt som er mottatt fra tredjeparter være over 1 000-kr grensen og derfor bli skattepliktig. Det blir også 14,1 % arbeidsgiveravgift for selskapet. Skattefritaket for oppmerksomhetsgaver av bagatellmessig verdi vil fortsatt gjelde.
- Finnes det noen smutthull?
En besnærende tanke for en kunde eller leverandør kan jo være å gi 1 000 kr til en person i stedet for en gave. Da slipper man rapportering og skatt på denne tusenlappen, rett og slett fordi det da ikke lenger er snakk om en naturalytelse. Selskapet som utbetaler må imidlertid betale arbeidsgiveravgift av beløpet
Hold deg oppdatert med gratis nyhetsbrev
Vi sender ut gratis nyhetsbrev hver uke, med relevante nyheter for deg som er leder eller jobber med HR, personal, lønn, økonomi eller HMS.
Meld deg på ved å fylle ut skjemaet nedenfor - du kan når som helst melde deg av.
Ved å sende inn skjemaet godtar du våre vilkår
