8 tips når du skal starte egen bedrift

Som gründer og innehaver av en ny virksomhet, er det mye man må ha kontroll på. Her er 8 tips til deg som planlegger eller har startet din egen bedrift.
tirsdag 28. januar 2020
Lesetid: 3 Minutter

Man har gjerne klare tanker om produkt/tjeneste og tilhørende marked, hva selskapet skal hete, hvor det skal ligge rent geografisk osv. Dette er det man brenner for, det er gøy!

Men, hva med regnskap, merverdiavgift, skatt, likviditet? Det er også superviktig for å lykkes med det man driver med, og det kan også bli gøy når man får tak på det, og bruker de rette hjelpemidlene.

Her er noen vanlige problemstillinger:

1. Bør jeg velge aksjeselskap eller enkeltmannsforetak?

Dette vil avhenge av flere forhold som blant annet virksomhetens art, omfang og risiko. Med minstekrav til aksjekapital på kun kr 30.000, så er det mange velger denne løsningen hvor eier ikke risikerer å tape mer enn innskutt aksjekapital/overkurs. Alternativet hvis man driver noe som ikke innebærer risiko, er et enkeltpersonforetak hvor innehaver har fullt ut personlig ansvar. Er man flere som starter opp sammen kan også et deltakerlignet selskap være et alternativ, som ANS, DA osv. Da har deltakerne personlig ansvar, enten fullt ut solidarisk, eller begrenset til en andel.

2. Hvordan foregår beskatningen?

Her vil svaret være avhengig hvilken selskapsform man har valgt. Aksjeselskapet er eget rettssubjekt som enkelt sagt beskattes med 22% av sitt overskudd. Videre vil det påløpe skatt på utbytte som deles ut til aksjonær (eier). Utbyttet beskattes med 31,68%, på toppen av allerede beskattet overskudd. Velger man enkeltpersonforetak blir hele overskuddet beskattet på eiers hånd som næringsinntekt, uavhengig av om pengene tas ut eller ikke. Deltakerlignet selskap fungerer også slik at beskatningen skjer som næringsinntekt på deltakeren personlig.

3. Må virksomheten registreres for moms/merverdiavgift?

For de fleste vanlige virksomheter så inntreffer momsplikten når omsetningen har oversteget kr 50.000 i løpet av en 12 mnd. periode. Det er enkelte virksomheter som er helt unntatt fra merverdiavgift, som for eksempel de som driver med undervisning, helsetjenester, finans, forsikring osv. Det er kompliserte regler knyttet til merverdiavgift.

4. Er det mulig å få støtte fra det offentlige til nystartet virksomhet?

Ja, det finnes en rekke ordninger man kan søke om. På nettsiden Altinn er det samlet en oversikt over de muligheter som finnes.

5. Hva menes med bokføringsplikt og regnskapsplikt?

Med bokføringsplikt menes at man må innrette sitt regnskap i tråd med regelverket i bokføringslov med tilhørende forskrift og standarder. Man har bokføringsplikt dersom man skal levere for eksempel næringsoppgave, næringsrapport skatt for næringsdrivende eller er mva-registrert. Har man regnskapsplikt, så skal man også utarbeide offisielt årsregnskap som består av resultatregnskap, balanse og noter. Årsberetning er frivillig for små selskaper. De som har regnskapsplikt har automatisk også bokføringsplikt. Alle aksjeselskaper har regnskapsplikt, og flere andre organisasjonsformer kan få det avhengig av størrelse osv.

6. Kan jeg føre regnskapet for bedriften min selv?

Alle har lov til å føre regnskapet for sin egen bedrift, eller i den bedrift man er ansatt. Det anbefales å bruke et standard regnskapssystem, og på grunn av til dels kompliserte regler knyttet til merverdiavgift, skatt og regnskap, så kan det være en god ide å ha noen fagpersoner å støtte seg til.

7. Må jeg ha revisor?

Revisjonsplikten er avhengig av selskapsform, omsetning, antall ansatte og balansesum. For aksjeselskap inntreffer revisjonsplikten året etter man passerer omsetning på 6 mill., får over 23 mill. i balansesum eller over 10 årsverk ansatt. For enkeltpersonforetak må omsetningen være over 5 mill. samtidig som balansesum er på mer enn 20 mill. eller antall ansatte høyere enn 20 årsverk. Frem til man får revisjonsplikt, så er det ingen andre som kontrollerer regnskap og innsendte oppgaver. Da er det spesielt viktig å ha noen å støtte seg til i faglige spørsmål.

8. Bruk ressursene riktig og smart for å unngå økonomiske problemer

Dette gjelder også dine økonomiske ressurser, og her finnes det mange eksempler på hvor viktig det er å ha fokus på likviditet og at selskapets midler brukes riktig. I ytterste konsekvens er ordrebøkene fulle, og virksomheten må avvikles. Dette er selskapets eget ansvar, og blir ofte undervurdert hvor viktig er. Ett tips er å lage et likviditetsbudsjett. Her kan man kartlegge hvordan man kan få tilgang til penger/lån før man trenger eller har behov for det. Det å ha god styring på likviditeten er helt avgjørende for om bedriften din skal lykkes, uansett om du driver AS, ENK eller en annen type virksomhet.

HAR DU SPØRSMÅL ELLER PROBLEMSTILLINGER KNYTTET TIL DIN BEDRIFT?

Du kan nå få 1 gratis rådgivningsamtale med én av Simployer Infotjenesters økonomieksperter.

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en epost med informasjon om hvordan du skal kontakte oss!

 

 


Hold deg oppdatert med gratis nyhetsbrev

Vi sender ut gratis nyhetsbrev hver uke, med relevante nyheter for deg som er leder eller jobber med HR, personal, lønn, økonomi eller HMS.

Meld deg på ved å fylle ut skjemaet nedenfor - du kan når som helst melde deg av.

Ved å sende inn skjemaet godtar du våre vilkår


Del siden: