I 2018 fikk vi hele 8 endringer i regelverket for diettgodtjørelse. Nå er vi på god vei inn i en tilsvarende situasjon i reglene for skatt på rabatter og bonuspoeng.
Det er bare en ting som er verre enn uklare og dårlige regler, og det er uklare og dårlige regler som stadig endrer seg. Regler man ikke kan forholde seg til, fordi myndighetene endrer oppfatning etter at reglene er vedtatt. Utad er de fleste politikere enige om at næringslivet trenger stabile rammebetingelser, men i praksis har man ved flere anledninger de siste årene endt opp med det stikk motsatte. I januar 2018 fikk vi nye regler for diett og dekning av utgifter til mat på jobbreiser. I løpet av året ble disse reglene endret 8 (!) ganger. Snakk om stabile rammebetingelser.
Nå er vi på god vei inn i en ny og lignende situasjon når det gjelder nye regler for naturalytelser, som omfatter rabatter, bonuspoeng, gaver og innrapportering i a-meldingen. I denne artikkelen omtales den delen som gjelder rabatter, både personalrabatter (egne varer og tjenester) og rabatter fra tredjeparter. For å sette stemningen kan det være på sin plass å se på hva som har skjedd hittil:
Pr 18. juni 2019 er det altså skatteplikt for rabatter hvis arbeidsgiver har tatt initiativ eller medvirket til rabatten, fremforhandlet avtalen eller inngått avtale om gjensidig rabatt med bedrifter i nærområdet. Den eneste rabatten som kan gis skattefritt er via såkalte ensidige markedsføringstiltak. Det betyr at en virksomhet gir rabatter til andre selskaper utelukkende i profileringssammenheng, og det eneste arbeidsgiver gjør er å videreformidle denne rabatten til de ansatte.
Pr. 18. juni 2019 vil det være slik at privat bruk av bonuspoeng opptjent i yrket er skattepliktig. Av praktiske årsaker unntas slik bruk fra skatteplikt hvis verdien er «helt bagatellmessig». Om dette er en innskjerping fra tidligere, da det kun stod «bagatellmessig», vites ikke, men en forenkling er det i hvert fall neppe. Når det gjelder flybonuspoeng har de skilt ut dette ved å slå fast at all privat bruk av flybonuspoeng er skattepliktig, uansett om det er bagatellmessig eller ikke. Kjøper du deg godteri til kr 30 i SAS sin Eurobonus Shop vil dette altså være skattepliktig, men hvis du gjør det samme med Trumfpoeng på Kiwi er det skattefritt.
For rabatter hos tredjeparter slås det fast at det er skatteplikt fra første krone. Den skattepliktige rabatten skal verdsettes til differansen mellom faktisk vederlag og omsetningsverdien i sluttbrukermarkedet. For å finne omsetningsverdien må det foretas en konkret vurdering av hva en vare eller tjeneste ville vært solgt for til en enkeltstående privatkunde i det åpne markedet. Hvis varen eller tjenesten ikke omsettes i sluttbrukermarkedet må prisen fastsettes på en forsvarlig måte, og arbeidsgiver må kunne dokumentere hvordan prisen er fastsatt. Arbeidsgiver må da bruke skjønn. Dette vil for eksempel måtte gjøres hvis ansatte får kjøpe varer som har feil og mangler (ukurans) eller er brukt, som for eksempel demonstrasjonsbiler.
Gjennom vår fagsupporttjeneste i Infotjenester får vi mengder av spørsmål om de nye reglene og hvordan de skal tolkes. Selv om reglene har vært på høring og det er avgitt uttalelser, laget veileder og utarbeidet en spørsmål-og-svar-side er det fortsatt mye som er uavklart. Det som skaper flest utfordringer er nok det å finne omsetningsverdi på alle mulige varer og tjenester, samt finne ut av hva som kan vurderes som bagatellmessig, eller helt bagatellmessig, verdi. Antagelig er ikke siste ord sagt i denne saken.
Hva gjør den lange perioden med hjemmekontor med oss som arbeidstakere, ledere og arbeidsgivere? Hva bør vi være oppmerksomme på fremover? Vi gir deg viktige retningslinjer for tiden videre på hjemmekontoret i den digitale konferansen 17. desember.