Advarer mot nye skatteendringer på rabatt og bonuspoeng

Det er bare en ting som er verre enn uklare og dårlige regler, og det er uklare og dårlige regler som stadig endrer seg. Regler man ikke kan forholde seg til, fordi myndighetene endrer oppfatning etter at reglene er vedtatt. Utad er de fleste politikere enige om at næringslivet trenger stabile rammebetingelser, men i praksis har man ved flere anledninger de siste årene endt opp med det stikk motsatte. I januar 2018 fikk vi nye regler for diett og dekning av utgifter til mat på jobbreiser. I løpet av året ble disse reglene endret 8 (!) ganger. Snakk om stabile rammebetingelser.

Nå er vi på god vei inn i en ny og lignende situasjon når det gjelder nye regler for naturalytelser, som omfatter rabatter, bonuspoeng, gaver og innrapportering i a-meldingen. I denne artikkelen omtales den delen som gjelder rabatter, både personalrabatter (egne varer og tjenester) og rabatter fra tredjeparter. For å sette stemningen kan det være på sin plass å se på hva som har skjedd hittil:

• Desember 2016: Skattedirektoratet sender reglene på høring med frist 21. mars 2017. Flere høringsinstanser er kritiske til de pliktene arbeidsgiver pådrar seg, og påpeker utfordringen med at arbeidsgiver skal kunne ha oversikt over hvilke rabatter de ansatte tar ut hos tredjeparter.
• Mai 2018: Nye regler fremmes i revidert nasjonalbudsjett og vedtas like før sommeren. Reglene skal tre i kraft 1. januar 2019. Det er ikke gjort endringer etter høringsrunden. Personalrabatter er skattefrie hvis rabatten ikke overstiger 50% og inntil kr 7000 per år. Rabatter hos tredjeparter er kun skattepliktige hvis det er en forretningspartner eller arbeidsgiver har gitt andre motytelser for at de ansatte skulle oppnå rabatt.
• November 2018: Skattedirektoratet kommer med en prinsipputtalelse der de blant annet skriver at nærområderabatter ikke er skattepliktige, for eksempel hvis butikkene på et kjøpesenter gir gjensidige rabatter til hverandre. Det vil også være skattefritt å bruke bonuspoeng opptjent i yrket, f.eks. Trumf-poeng, hvis det er av bagatellmessig verdi.
• Mars 2019: Etter mye rabalder i media snur Finansdepartementet, og øker grensen for personalrabatter til kr 8000 samtidig som det åpnes for 100% rabatt. Departementet lover at Skattedirektoratet skal utarbeide en veileder i samarbeid med aktører i næringslivet, som skal hjelpe arbeidsgivere å etterleve det nye regelverket.
• mai 2019: Skattedirektoratet publiserer veilederen og en side med spørsmål og svar. Her skjerpes det inn på skatteplikten for rabatter ved å konkludere med at alle rabatter der arbeidsgiver enten har tatt initiativ eller medvirket til rabatten vil være skattepliktig. Nærområderabatter der man gir hverandre gjensidige rabatter skal vurderes som skattepliktige, stikk i strid med det som stod i uttalelsen fra november 2018. Hvis arbeidsgiver betaler en lavere sum i premie til personalforsikringer enn det som en privatperson ville gjort, skal denne rabatten skattlegges.
• mai 2019: Finansdepartementet snur i saken om personalforsikringer og sier arbeidsgiver kan legge kostpris til grunn. Altså blir det ingen skattepliktig rabatt.
• mai 2019: Finansdepartementet snur i saken om personalbilletter i transportnæringen. Transportselskapene skulle opprinnelig innrette seg etter de nye reglene 1. juli 2019, men får nå utsatt denne fristen til 1. januar 2020. De får derfor ytterligere et halvt år med skattefrie personalbilletter (gratis), uten beløpsgrense på kr 8000 som alle andre må følge.

Pr 18. juni 2019 er det altså skatteplikt for rabatter hvis arbeidsgiver har tatt initiativ eller medvirket til rabatten, fremforhandlet avtalen eller inngått avtale om gjensidig rabatt med bedrifter i nærområdet. Den eneste rabatten som kan gis skattefritt er via såkalte ensidige markedsføringstiltak. Det betyr at en virksomhet gir rabatter til andre selskaper utelukkende i profileringssammenheng, og det eneste arbeidsgiver gjør er å videreformidle denne rabatten til de ansatte.

Pr. 18. juni 2019 vil det være slik at privat bruk av bonuspoeng opptjent i yrket er skattepliktig. Av praktiske årsaker unntas slik bruk fra skatteplikt hvis verdien er «helt bagatellmessig». Om dette er en innskjerping fra tidligere, da det kun stod «bagatellmessig», vites ikke, men en forenkling er det i hvert fall neppe. Når det gjelder flybonuspoeng har de skilt ut dette ved å slå fast at all privat bruk av flybonuspoeng er skattepliktig, uansett om det er bagatellmessig eller ikke. Kjøper du deg godteri til kr 30 i SAS sin Eurobonus Shop vil dette altså være skattepliktig, men hvis du gjør det samme med Trumfpoeng på Kiwi er det skattefritt.

For rabatter hos tredjeparter slås det fast at det er skatteplikt fra første krone. Den skattepliktige rabatten skal verdsettes til differansen mellom faktisk vederlag og omsetningsverdien i sluttbrukermarkedet. For å finne omsetningsverdien må det foretas en konkret vurdering av hva en vare eller tjeneste ville vært solgt for til en enkeltstående privatkunde i det åpne markedet. Hvis varen eller tjenesten ikke omsettes i sluttbrukermarkedet må prisen fastsettes på en forsvarlig måte, og arbeidsgiver må kunne dokumentere hvordan prisen er fastsatt. Arbeidsgiver må da bruke skjønn. Dette vil for eksempel måtte gjøres hvis ansatte får kjøpe varer som har feil og mangler (ukurans) eller er brukt, som for eksempel demonstrasjonsbiler.

Gjennom vår fagsupporttjeneste i Infotjenester får vi mengder av spørsmål om de nye reglene og hvordan de skal tolkes. Selv om reglene har vært på høring og det er avgitt uttalelser, laget veileder og utarbeidet en spørsmål-og-svar-side er det fortsatt mye som er uavklart. Det som skaper flest utfordringer er nok det å finne omsetningsverdi på alle mulige varer og tjenester, samt finne ut av hva som kan vurderes som bagatellmessig, eller helt bagatellmessig, verdi. Antagelig er ikke siste ord sagt i denne saken.