Arbeidsmiljøloven trenger forenkling

I valgkampen ble det diskutert heftig hvorvidt dagens regler om arbeidstid i arbeidsmiljøloven må mykes opp. Regelverket er for komplisert og det bør være rom for å la ansatte og arbeidsgivere avtale mer seg i mellom, skriver Infotjenesters jurist og ekspert på arbeidsrett Hans Gjermund Gauslaa.
onsdag 25. september 2013
Lesetid: 3 Minutter

Mange har i den senere tid etterlyst større fleksibilitet når det gjelder arbeidstid. Hva slags fleksibilitet som etterlyses er imidlertid ikke alltid like tydelig. Er det fleksibilitet for arbeidsgiver til å kunne pålegge arbeidstaker å jobbe slik virksomheten til enhver tid har behov for, som flere timer, på andre tidspunkter og mer i noen perioder? Eller etterlyses en større mulighet til å inngå avtaler med arbeidstaker og tillitsvalgte om andre ordninger enn det som er lovens utgangspunkt? Her er det sannsynligvis litt av hvert – noen arbeidsgivere ønsker større mulighet til å pålegge ulike ordninger, mens andre ønsker større rom for avtaler.

Er partene uenige er det lett å forstå at mange arbeidsgivere opplever reglene om arbeidstid som begrensende. Jeg er imidlertid ganske trygg på at disse begrensningene ikke bare bunner i arbeidsmiljølovens regler, men like mye i arbeidsavtaler og tariffavtaler, som på ulike måter begrenser arbeidsgivers styringsrett.

En vanlig måte å inngå avtale om arbeidstid på kan illustrere dette: Arbeidsavtalen sier «arbeidstakers arbeidstid er 7,5 timer pr dag mandag - fredag (37,5 timer pr uke)». Dersom arbeidsgiver senere ønsker at arbeidstaker i en periode skal jobbe noen flere timer i uken, for så å ta ut ekstratimene som fritid senere, må de bli enige om dette. Arbeidsmiljøloven åpner for at slike ordninger kan avtales, men arbeidsgiver kan ikke pålegge arbeidstaker dette når det er avtalt 7,5 timer pr dag

Fleksibilitet gjennom avtaler

I utgangspunktet er arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid ufravikelige og det er arbeidsgiver som har ansvaret for at de følges. Dette er imidlertid ikke annet enn et utgangspunkt, fordi mange av reglene i større eller mindre grad kan fravikes gjennom avtaler med arbeidstaker og tillitsvalgte.

Gjennomgående er det slik at virksomheter som er bundet av tariffavtale kan oppnå større fleksibilitet enn de som ikke er det. Dette er et bevisst valg begrunnet med at fagforeninger normalt er en mer likeverdig avtalepartner enn det den enkelte arbeidstaker er. Arbeidstaker vil lettere kunne presses til å inngå avtaler som vedkommende egentlig ikke ønsker. Dette prinsippet er tydeligst når det gjelder store fagforeningen med mer enn 10 000 medlemmer. Disse arbeidstakerorganisasjonene kan inngå avtaler som fraviker de fleste av lovens regler om arbeidstid. Et eksempel på det er når Legeforeningen inngår avtaler om at legene kan jobbe svært lange vakter med påfølgende lange friperioder.

Det er imidlertid noen regler som i liten grad kan fravikes gjennom slike avtaler. De viktigste er begrensningene knyttet til det å kunne jobbe mer i noen perioder og mindre i andre perioder (gjennomsnittsberegning) og i forhold til nattarbeid og søndagsarbeid. Muligheten til å avtale gjennomsnittsberegning begrenses i første rekke ved at det ikke kan avtales mer enn 9 eller 10 timer daglig arbeidstid.

Begrensningene når det gjelder natt- og søndagsarbeid fører til at arbeid mellom klokka 2100 og 0600 og arbeid fra lørdag klokka 1800 til søndag 2200 bare kan avtales utført i situasjoner der virksomheten har spesielle og tidsbegrensede behov.

Det er også slik at arbeidstaker ikke kan jobbe mer enn annenhver søn- og helligdag.

Mulig å forenkle
Uavhengig av hvordan graden av fleksibilitet vurderes er det på det rene at arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid er vanskelig å få full oversikt over. Det er mange av reglene som griper inn i hverandre og det er mye å passe på. Dette gjelder særlig ved skift- og turnusarbeid.

At regelverket er komplisert er et problem i seg selv, som det burde gjøres noe med.

Fleksibiliteten kan økes

Min påstand er at der arbeidsgiver, arbeidstaker og tillitsvalgte er enige er det mulig å oppnå en bra fleksibilitet med dagens regelverk. Jeg tror også at mange arbeidsgivere kan oppnå bedre fleksibilitet ved å øke kompetansen på arbeidstidsreglene.

For å øke fleksibiliteten ytterligere burde man etter mitt syn gi den enkelte arbeidstaker større mulighet til å inngå egne avtaler med arbeidsgiver på områder som gjennomsnittsberegning av arbeidstid, søndagsarbeid og nattarbeid.

Det kunne for eksempel være mulig å åpne for å avtale mer sporadisk hjemmearbeid på søn- og helligdager og mellom klokka 21 og 06, som i dag er definert som nattarbeid. Gjennom å øke rammene for hvor mye en arbeidstaker kan avtale å jobbe i løpet av en dag og en uke vil det bli større muligheter for at ansatte i visse perioder kan jobbe lange dager og uker, for å jobbe mindre i andre perioder.

Ved å gjøre noen slike endringer vil sannsynligvis arbeidsmiljøloven oppfattes mer fleksibel og moderne både for arbeidstakere og arbeidsgivere. Da slipper man samtidig diskusjoner i forhold til om det å svare på en jobbrelatert e-post etter klokka 21 om kvelden er et brudd på loven eller ikke.


Hold deg oppdatert med gratis nyhetsbrev

Vi sender ut gratis nyhetsbrev hver uke, med relevante nyheter for deg som er leder eller jobber med HR, personal, lønn, økonomi eller HMS.

Meld deg på ved å fylle ut skjemaet nedenfor - du kan når som helst melde deg av.

Ved å sende inn skjemaet godtar du våre vilkår


Del siden: