Bedriftsleger positive til å sykmelde arbeidstakere

Fastlegeordningen er under press, og flere steder er det problemer med å få tak i nok fastleger. Samtidig har Norge verdens høyeste sykefravær.

Kunne en ordning der bedriftslegene tok over mye av arbeidet med å sykmelde de ansatte avhjelpe begge disse utfordringene? Det temaet er trukket frem, blant annet gjennom flere kronikker i Aftenposten i det siste.

- Ja, mener Steffen Roth, som er bedriftsoverlege i DinHMS.

- Jeg er meget positiv til en prøveordning hvor bedriftslegene bidrar mer i sykefraværsarbeidet, og på den måten avlaster hardt pressede fastleger. Jeg mener det sannsynligvis kunne bidratt til redusert sykefravær, med bakgrunn i vår kunnskap om arbeidsplassen og muligheter for å kunne tilrettelegge, sier Roth.

Bør skille arbeidsevne fra behandling

Han får støtte fra Kristel Gilberg, som er bedriftslege i Stamina helse. Hun mener man ikke kan gi opp å tenke nytt om sykefravær.

- Dette er i hvert fall noe man burde vurdere å prøve ut, som et nytt tiltak som skiller seg litt fra tiltakene som er forsøkt til nå. Noen vil kanskje tenke at det er unaturlig at fastlegen skal behandle deg, vite hvor syk du er og prognosen på det du går gjennom, og så skal en helt annen lege komme inn og vurdere om du kan være på jobb eller ikke. Men det er ikke alltid slik at arbeidsevnen går hånd i hånd med diagnosen eller hva slags behandling du får. Arbeidsevnen kan nok til dels vurderes uavhengig av diagnosen din. Derfor kan man godt tørre å vurdere disse to litt hver for seg, sier Gilberg.

Kjenner bedriften bedre

De to arbeidsmedisiner er enige om at et av bedrifthelsetjenestens store fortrinn er at de kjenner bedriftene bedre enn fastlegene. Deres ekspertise er forholdet mellom helse og jobb.

- En fastlege er på mange måter også pasientens advokat, mens en bedriftslege er en nøytral og uavhengig part i arbeidsmedisinske spørsmål for bedriftene og for arbeidstakerne. Bedriftslegen vil ha et fortrinn, fordi han/hun gjennom sin kunnskap til bedriften vet hvordan man kan tilrettelegge på best mulig måte for det ansatte individ. Han kan gi råd både til bedrift og pasient/ansatt for å kunne bistå i samarbeidet mellom de to, sier Steffen Roth.

Kristel Gilberg trekker frem et eksempel på arbeidsmiljøproblemer som det kan være enklere for bedriftshelsetjenesten å avdekke.

- Hvis det i en bedrift med 50 ansatte for eksempel er 5 personer som er sykmeldt på grunn av en konflikt, så har de kanskje 5 forskjellige fastleger som ikke vet noe om dette. Hvis man hjelper en bedrift med sykefravær på et overordnet nivå, så vil man kunne se at her må man gjøre noen organisatoriske endringer. Et annet eksempel kan være når mange får muskel- og skjelettplager på den samme arbeidsplassen. Hvis det er noe med arbeidsmiljøet er det viktig at man ikke bare snakker med fastlegen sin, og så skjer det ikke noe mer, sier Gilberg.

Flere måter å sykmelde på

Bedriftsoverlege Steffen Roth trekker også frem at det hos enkelte leger kan foreligge manglende kunnskap om at det er flere måter å sykmelde på. Avventende sykmelding brukes for eksempel for lite.

- Når det for noen år siden med tvang ble forsøkt påkrevd at legene skulle ta et sykmeldingskurs for å få beholde retten til å sykmelde, var ikke oppslutningen blant legene så veldig høy. Man måtte gå bort fra dette, fordi bare en mindre del av legene gjennomførte kurset. Denne hendelsen kan jo muligens, på en side, være uttrykk for hvor populært det er å sitte med ansvaret for sykmeldinger som fastlege, sier Roth.

Travel på annen måte enn fastlegen

Han understreker at han ikke på noen måte er ute etter å bidra til noe som fratar fastlegene eller spesialisthelsetjenesten muligheten til å sykmelde sine pasienter, men at bedriftslegene burde bli mer involvert i sykmeldingsprosessen.

- Fastlegen kunne for eksempel bruke en avventende sykmelding, hvor bedriftslegen blir involvert i diagnosen og videre tilrettelegging for denne personen. Det vil skape litt mer arbeid for bedriftslegene, men sånn som arbeidsmedisinen er i dag, så kan jeg med hånden på hjertet si at vi er travle på en annen måte enn fastlegene. I arbeidsmiljøspørsmål og tilretteleggingssaker har vi muligheten til å bruke god tid til våre pasienter. Det er viktig å bruke god tid til å jobbe med arbeidsmiljøet, sier Roth.

Det er Gilberg enig i.

- Vi har potensielt bedre tid å bruke på sykefraværsarbeid, og det er viktig at man bruker tid på. Det er ikke fordi fastlegen slurver og skriver ut sykmeldinger i hytt og vær, men det er tidkrevende og det blir ofte nedprioritert. Behandling av pasienten er fastlegens nøkkelrolle, sier Gilberg.

Helsefremmende å jobbe

Begge de to bedriftslegene understreker at det i mange tilfeller er bra for helsen å jobbe selv om man er syk.

- De fleste sykmeldingene som skrives ut skyldes psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager. I begge disse gruppene er det stort sett helsefremmende å stå i jobb, hvis man bare kan slippe noen ting som bidrar til å forverre situasjonen, sier Gilberg.

Hun mener også at ved alvorligere diagnoser kan det være mange som både kan og vil jobbe.

- Selv om man har en alvorlig diagnose, som for eksempel en kreftdiagnose, kan det være at man både har arbeidsevne og arbeidslyst. Det er ikke sånn at det er gitt ut fra diagnosen å si noe om arbeidsevnen. Derfor er det viktig å se hvert enkelt tilfelle, trygge den ansatte på den positive effekten av å være i jobb, at det er en dialog med arbeidsgiver og muligheten for å revurdere hvis det ikke fungerer, sier Gilberg.

Kan sykmelde i dag

Bedriftslegene kan også i dag sykmelde ansatte, men i praksis skjer det veldig sjelden sier Gilberg. 

- I praksis har vi det som hovedregel hos oss at vi ikke vi sykmelder. Det handler blant annet om at vi skal være en nøytral og objektiv tredjepart i dialogmøter, sier Gilberg.

Samtidig opplever hun svært sjelden at fastlegene involverer henne som bedriftslege når en pasient blir sykmeldt.

-  Det er gull verdt hver gang det skjer, men det er uhyre sjelden. Dersom fastlegen oftere tok kontakt med bedriftslegen kunne man ikke minst fått en mer reell oversikt over jobbrelatert sykefravær. All mistanke om jobbrelatert sykefravær skal i dag meldes til Arbeidstilsynet, og det skal krysses av på sykmeldingen. Det betyr at alt av musearmer, psykiske plager relatert til jobb og søvnplager ved skiftarbeid i prinsippet skal meldes inn. Mye tyder på at dette sjelden skjer, noe som blant annet fører til dårlig statistikk, sier Gilberg.

Hvem skal betale

I dagens ordning er det ikke alle virksomheter som er pålagt å ha bedriftshelsetjeneste. Dersom bedriftslegene skal ta over ansvaret for å sykmelde arbeidstakerne måtte det gjøres noe med ordningen.

- Kostnaden blir jo også et spørsmål her. I dag er det slik at det er bedriftene selv som betaler for bedriftshelsetjenesten, mens fastlegen betales via det offentlige. Når du ser hvor mye sykefraværet koster, så tror jeg bedriftene ville vært interessert i å dekke noen av kostnadene hvis de så at det hadde en effekt, tror Gilberg.