Dette må arbeidsgiver kunne om pensjon

Pensjonsreglene er stadig i endring. Her går vi gjennom dagens ordning og forklarer forslaget til Banklovkommisjonen.
Atle TorpJuridisk rådgiver HR og ledelse
tirsdag 22. januar 2013
Lesetid: 4 Minutter
info

Denne artikkelen er mer enn et år gammel. Husk at regelverket endres jevnlig, og at regelverket som er omtalt kan være utdatert. For å være sikker på at du alltid har korrekt regelverk tilgjengelig, anbefaler vi et abonnement på Ekspert. Les mer om Ekspert her.

En pensjonert arbeidstaker vil få penger fra flere forskjellige steder, men felles for dem alle er at de er i endring.
Pensjonssystemet består av flere elementer. Det betyr at en pensjonist vil få pensjonsutbetalingen sin fra flere forskjellige steder når en velger å ta ut pensjon. Alle disse elementene er eller skal bli endret.

Årsaken til endringene er at norske politikere ønsker å lage systemet slik at man må arbeide og tjene opp pensjon lenger fordi levealderen øker.

Når vi lever lenger, vil vi motta pensjon lenger. Da må vi også jobbe lenger for å opprettholde samme pensjonsnivå som tidligere.

Hvis du velger å ta ut din pensjon tidlig, vil du mest sannsynlig motta pensjon i flere år og må da ta til takke med lavere årlig pensjon enn om du venter til du blir 67 år.

Hva du får i pensjon er derfor avhengig av hvor lenge du står i arbeid før du velger å ta ut pensjon.

Når du blir pensjonist, vil du motta pensjonsutbetaling fra:
• NAV i form av alderspensjon fra folketrygden
• NAV i form av AFP-tillegg (denne utbetalingen er finansiert av bedriftene og staten og krever at bedriften har vært medlem av AFP-ordningen).
• Bank/forsikringsselskap i form av tjenestepensjonsordningen fra nåværende arbeidsgiver (enten ytelse eller innskudd)
• Bank/forsikringsselskap i form av fripoliser/innskuddskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold. Dette vil jo variere fra ansatt til ansatt.

For å være sikker på hvilke regler som gjelder for pensjon til enhver tid, anbefaler vi at du abonnerer på vårt elektroniske oppslagsverk "Pensjoner og AFP". I tillegg til oppdatert faginformasjon får du også tilgang til å ringe eller sende epost til våre juridiske eksperter så ofte du vil.

Alderspensjon + AFP fra NAV
Den delen som kommer fra folketrygden blir fullt ut aldersjustert, det vil si at man beregner størrelsen på den årlige livsvarige pensjonen med bakgrunn i når den tas ut. Tar man den ut fra 62 år, vil man statistisk ha pensjonen i flere år enn om man venter til for eksempel 67. Man må da tåle en lavere årlig pensjon. Dette er levealdersjustering.

Dette prinsippet gjelder også for AFP. Alderspensjon vil utgjøre den største delen av det man mottar i pensjon. Eksempelvis vil man, dersom man har hatt en lønn på i overkant av kr 400 000, kunne motta omtrent kr 215 000 fra folketrygden i alderspensjon og kanskje kr 50 000 som AFP-tillegg beregnet ut i fra samme lønn. Størsteparten av det man skal leve av, kommer altså fra folketrygden.

Tjenestepensjon fra arbeidsgiver
Per i dag finnes det to former for tjenestepensjon i privat sektor som arbeidsgiver kan velge i:
• Ytelsespensjon = lovet sluttresultat, for eksempel 66 % av arbeidstaker sluttlønn.
• Innskuddspensjon = oversiktlig spareordning med fast innskudd for arbeidsgiver, men ikke noe lovet resultat for ansatte

Tjenestepensjon vil, uavhengig av hvilken type man har, bli utbetalt som et tillegg til alderspensjon og eventuell AFP.

Dersom man har innskuddspensjon, vil man motta et beløp i måneden i tillegg til den pensjon man får fra folketrygden (eventuelt AFP). Størrelsen på dette beløpet vil avhenge av hvor mye man har spart i ordningen og hvilken avkastning man har hatt av disse midlene.

Dersom man i dag har ytelsesbasert, pensjon vil man motta et beløp i måneden i tillegg til den pensjon man får fra folketrygden (eventuelt AFP). Dette beløpet er i utgangspunktet bestemt av arbeidsgiver på forhånd, da man i avtalen sier at man skal sørge for at de ansatte skal ha eksempelvis 60 – 66% av sluttlønn. Arbeidsgiver har da betalt premie til selskapet slik at man skal ha nok midler til at man ved siden av folketrygden skal få eksempelvis cirka 60-66% av sluttlønn.

Hvor mye pensjonsutbetalingen da vil utgjøre, vil avhenge av hva arbeidstaker har krav på fra folketrygden. Pensjonsordningen skal da i prinsippet betale ut et beløp som gjør at pensjonisten blir sittende igjen med eksempelvis 60-66% av sluttlønn. Dette er denne «garantien» arbeidsgiver gir gjennom å ha en ytelsesbasert pensjonsordning.

Standardmodellen og grunnmodellen
Det er denne «garanterte» ordningen som Banklovkommisjonen nå foreslår endringer i. Det åpnes i forslaget for at man kan fortsette med «garanterte» ordninger dersom arbeidsgiver ønsker dette og da for årskullene fra 1962 og tidligere.

Forslaget går ut på å opprette to nye pensjonsprodukter som erstatning for «garantert» ytelsespensjon.

Disse skal hete:
• Standardmodellen
• Grunnmodellen

Standardmodellen tar utgangspunkt i at arbeidsgiver skal kunne sikre sine ansatte en pensjon som i størst mulig grad ligger på nivå med dagens «garanterte» ytelsespensjon, men da uten et lovet resultat. Arbeidsgiver forplikter seg imidlertid til en sparing og oppregulering som skal sørge for at ansatte kan få en pensjon omtrent på nivå med dagens ytelsespensjon.

Grunnmodellen tar utgangspunkt i at arbeidsgiver skal kunne åpne en pensjonsordning som ligner mer på innskuddspensjon hvor arbeidsgiver sparer et angitt beløp, men garanterer ikke en oppregulering. Man har imidlertid lagt inn elementer hvor man kan benytte fellesskapsmidler til oppregulering og verdisikring, men ikke i en slik grad at man sikter mot nivå til «garantert» ytelsespensjon. Resultatet er dermed ikke gitt for den ansatte på samme måte som for ytelsespensjon.

Der arbeidsgiver ikke viderefører dagens pensjon, vil en således måtte velge fremtidig sparing etter disse to modellene. Sparing frem til i dag vil ikke bli berørt og vil leve videre til uttaksdato som en egen del av arbeidsgivers pensjonsordning i virksomheten med hensyn til verdisikring.
Fripoliser og innskuddskapitalbevis fra tidligere arbeidsgivere

I tillegg til ovennevnte vil man kunne få utbetalinger fra sparing hos tidligere arbeidsgivere gjennom at man har fripoliser eller innskuddskapitalbevis. Dette vil kunne være en eller mange avhengig av hvor mange steder man har arbeidet, og om man i det hele tatt har hatt sparing i tidligere arbeidsforhold. Slik pensjonssparing ble obligatorisk i 2006. Det er derfor ikke sikkert at man har hatt noe sparing fra arbeidsforhold man har hatt før dette.

Samlet pensjonsutbetaling vil altså kunne være:
1. Alderspensjon + eventuell AFP fra NAV
2. Tjenestepensjon fra arbeidsgiver
3. Fripoliser/Innskuddskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold


Hold deg oppdatert med gratis nyhetsbrev

Vi sender ut gratis nyhetsbrev hver uke, med relevante nyheter for deg som er leder eller jobber med HR, personal, lønn, økonomi eller HMS.

Meld deg på ved å fylle ut skjemaet nedenfor - du kan når som helst melde deg av.

Ved å sende inn skjemaet godtar du våre vilkår


Del siden: