Fungerer utvidet egenmeldingsrett?

Fungerer utvidet egenmeldingsrett?

I forbindelse med den nye IA-avtalen, har muligheten til utvidet egenmeldingsrett blitt frivillig. Vi har spurt tre forskere om de anbefaler å gi ansatte mulighet til å bruke egenmelding i 8 dager.

     

Frem til 2019 forpliktet IA-virksomhetene seg til å utvide ansattes mulighet til å bruke egenmelding fra 3 til 8 dager, med et tak på 24 kalenderdager i løpet av en 12-månedersperiode.

Med den nye IA-avtalen, som gjelder fra 2019, forsvinner denne forpliktelsen, men partene oppfordrer både tidligere IA-virksomheter og andre til å benytte utvidet egenmeldingsrett.

Infotjenester opplever at mange virksomheter nå går gjennom slike ordninger, og vurderer om den skal videreføres. Derfor har vi spurt noen av forskerne som kan mest om temaet om hva de ville gjort.

Det korte fraværet blir kortere

Nils Fleten er en av forskerne som har jobbet med evaluering av egenmeldingsprosjektet, først og fremst i Kristiansand og Mandal. Fleten er rådgivende overlege hos NAV, og førsteamanuensis ved UiT, Norges Arktiske Universitet.

- Gjennom forsøket i Kristiansand, som jeg kjenner best, mener vi å kunne påvise at det korte sykefraværet blir kortere når det er egenmeldt enn når det er legemeldt. Vi gjorde et forsøk på hvor lang sykmelding legen ville anbefale, og der ser vi at legene er veldig glade i sykmeldinger på 3, 5, 7 og 14 dager. Når det gjelder selve sykdommen, så er det like vanlig at den er 4 eller 6 dager som at den er 5 eller 7 dager. Der ligger noe av den tenkte gevinsten. Men så ser vi samtidig noe av den samme effekten ved lange egenmeldinger, at de også har en tendens til å slutte på fredager. Dette handler også mye om kultur, sier Fleten.

Effekten er avhengig av tillit

Ville du, som forsker, anbefale virksomheter å ta i bruk ordningen med utvidet egenmeldingsrett?

- Jeg ville anbefalt det hvis virksomheten har gode ledere og det er etablert god dialog og et tillitsforhold mellom ledere og arbeidstakere. Da tror jeg at det vil fungere veldig bra. Der dette forholdet ikke fungerer så godt, vil heller ikke utvidet egenmeldingsrett fungere så godt. Samtidig kan utvidet egenmeldingsrett være en måte å bygge opp dette tillitsforholdet på, sier Fleten.

Utvidet egenmelding fungerer ikke alene

Han får støtte fra Roar Johnsen, som var prosjektleder for 50 dagers egenmelding-prosjektet i Kristiansand. Han mener utvidet egenmeldingsrett i seg selv ikke nødvendigvis er positivt for sykefraværet.

- I dette prosjektet hadde vi et ganske strikt opplegg som ledere og ansatte kjente til, som sa noe om hva den enkelte skulle gjøre når de var borte i for eksempel 3 eller 6 dager. Det handlet blant annet om hvordan de skulle holde kontakten med lederen. På de arbeidsplassene hvor man fulgte dette strikte opplegget, så sank sykefraværet. De som ikke gjorde det så ingen endring, Johnsen.

Et forhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver

Johnsen sier at det å bare øke antall egenmeldingsdager uten å ha en strukturert oppfølging, neppe vil ha noen effekt på fraværet.

- Det er ganske godt dokumentert at bruk av en tredjeperson, enten det er en lege eller fysioterapeut, ikke bidrar til å redusere sykefraværet. Tilstedeværelse og fravær er primært et forhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Selve sykdommen er et forhold mellom arbeidstakeren og legen, sier Johnsen.

Ville du anbefale en virksomhet å gå inn på ordningen med utvidet rett til egenmelding?

- Absolutt ja. Men da ville jeg samtidig ha gjort en god registrering av sykefraværet, og fulgt det opp. Det har alltid forbauset meg at man diskuterer økonomi og regnskap ned til minste krone, mens det er lite diskusjon om sykefravær. Man bør lage et system og måle utviklingen, samtidig som man bør iverksette et opplegg for strukturert oppfølging av syke ansatte.

Mangler effektstudier

Solveig Ose ved Sintef er en av dem som har gjort det grundigste evalueringsarbeidet i forbindelse med IA-avtalen. Hun sier det i liten grad gjøres effektstudier på feltet arbeid og helse, noe de har etterlyst i årevis.

- Det vi vet er at mange ikke bruker egenmelding selv om de kan det. Mange går til legen og får en sykmelding, og dette skyldes trolig at de trenger mer legitimitet og dokumentasjon for å være borte fra jobb enn en egenmelding. En hypotese jeg har er at det store fokuset på sykefravær i media og blant visse politikere, bidrar til mistenkeliggjøring av sykmeldte og er en direkte årsak til at mange ikke bruker egenmeldinger selv om de kan det. Det kan også være ledere eller kolleger som opptrer på en slik måte at det ikke er tillit nok i virksomheten til bruk av egenmeldinger, sier Ose.

Vanskelig å beregne sykepenger riktig?

I Faghjelp Sykepengeordningen finner du svar på spørsmålene du måtte ha, og du kan også kontakte våre juridiske HR- og ledelsesrådgivere for å drøfte dine egne problemstillinger.

Les mer og prøv gratis