Like vilkår for fast ansatte og innleide kolleger

Lovforslaget kommer på grunnlag av EUs vikarbyrådirektiv. Formålet med direktivet er å sikre beskyttelse av innleide arbeidstakere og bedre deres vilkår gjennom innføringen av et prinsipp om likebehandling. Likebehandlingen innebærer at den innleide arbeidstakeren skal få arbeids- og ansettelsesvilkår som om han eller hun var direkte ansatt av innleier. Direktivet skal også bidra til å anerkjenne vikarbyråene som arbeidsgivere, og til å etablere passende rammer for anvendelsen av innleid arbeidskraft.

Forslagets hovedpunkter
Arbeidsdepartementet foreslår at arbeidstaker skal sikres minst de vilkår som fremkommer av lov, forskrift, tariffavtale eller andre bindende generelle bestemmelser som gjelder hos innleier, og som hadde kommet til anvendelse dersom arbeidstaker hadde vært ansatt hos innleier når det gjelder utførelse av samme type arbeid, innen følgende områder:

• Arbeidstidens lengde og plassering
• Overtid
• Varighet og plassering av pauser og hvileperioder
• Nattarbeid
• Ferie og helligdager
• Lønn

Når det gjelder lønnsbegrepet, mener departementet at det må være så omfattende at det fører til reell likebehandling og at det bør ta utgangspunkt i aktuelle tariffavtaler.

Mulige konsekvenser
- Det er litt tidlig å si noe om hvilke konsekvenser direktivet kan få for foretak som benytter seg av innleid arbeidskraft. Det kan umiddelbart se ut til at det vil kunne føre til høyere timepris for enkelte arbeidsgivere som leier inn arbeidskraft, sier juridisk rådgiver Torgeir A. Bjørnland hos Infotjenester. Han tror også de forslåtte lovendringene vil kunne få direkte betydning for rettigheter og plikter mellom det enkelte vikarbyrå og deres ansatte.

Ingen forskriftsendring
Arbeidsmiljøloven inneholder i dag ikke noe generelt likebehandlingsprinsipp om at en innleid arbeidstaker skal ha arbeids- og ansettelsesvilkår som om vedkommende var fast ansatt av innleier. En innleid medarbeider er kun beskyttet av vern mot diskriminering, men de reglene omfatter ikke likebehandling når det eksempelvis gjelder lønn og arbeidstid.
Direktivet som nå er på høring vil ikke ha noen innvirkning på dagens krav til registrering, utstedelse av tillatelser, godkjennelse, finansielle garantier eller tilsyn av utleievirksomheter. Arbeidsdepartementet mener derfor at en innføring av direktivet i Norge ikke utløser noe behov for endringer i forskrift om bemanningsforetak.

Økende omfang
Antall foretak som driver utleie av arbeidskraft i Norge har økt fra 140 i 1993 til over 2 000 i 2010. Bransjen omsatte i 2008 for 21,3 milliarder kroner, og antall utleide arbeidstakere skal i følge Econ har økt mye de siste årene. Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning (FAFO) anslår at bransjen utgjør rundt 1,8 prosent av lønnstakerne i Norge. Aktiviteten i bransjen gikk imidlertid kraftig tilbake i hele 2009 på grunn av den økonomiske situasjonen.