Nå kan myndighetene se deg i kortene

Med innføringen av a-ordningen skal opplysninger til skatteetaten, NAV og SSB nå rapporteres inn månedlig. Det innebærer at myndighetene får en helt annen mulighet enn før til å se feil arbeidsgiver gjør gjennom året.

Infotjenester svarer hvert år på flere tusen fagspørsmål på telefon og epost fra sine kunder, og de mener det nå vil være ekstra viktig å følge reglene underveis, for å unngå problemer i etterkant.

Rådgiver Espen Øren sier det blir spennende å se i hvilken grad myndighetene vil bruke den ekstra informasjonen de nå henter inn til for eksempel å bøtelegge arbeidsgiver.

- Til nå har man bare rapportert årlig, noe som har gjort det mulig for arbeidsgivere å trikse og mikse litt underveis, så lenge det man rapporterer inn for året som helhet blir riktig. På den måten har myndighetene hatt små muligheter til å avsløre feil som gjøres gjennom året, sier Øren.

Feil vil fortsatt forekomme

Med månedlig innrapportering, vil det nå for eksempel være mulig for myndighetene å sjekke om regelverket for skattetrekk ved dekning av arbeidstakers telefon- og internettabonnement blir fulgt.

- Hvis arbeidsgiver eier abonnementet, skal det rapporteres inn en skattefordel på 366 kroner i måneden, uavhengig av hva tjenesten faktisk koster. Dette har til nå blitt innrapportert som et totalbeløp på 4.392 på slutten av året, men med a-ordningen vil myndighetene se om det gjøres riktig gjennom året, sier Øren.

Halvt skattetrekk i november

Et annet område hvor mange arbeidsgivere gjør feil, er at de gjennomfører halvt forskuddstrekk på novemberlønnen i stedet for i desember. Det skyldes gjerne at de har sen lønnsutbetaling i måneden, og ønsker at arbeidstaker skal få større fordel av det halve skattetrekket før jul.

- Til nå har ikke skattemyndighetene kunnet se om dette gjøres feil, men det vil endre seg med a-ordningen, sier Øren.

I følge skattebetalingsloven risikerer man bøter eller fengsel inntil 6 måneder dersom man forsettlig eller grovt uaktsomt unnlater å gjøre forskuddstrekk.

- Det er vel liten risiko for å havne i fengsel for å gjøre halvt skattetrekk i november, men myndighetene har nå i det minste langt større mulighet til å avsløre slike feil, sier Øren.

Feilutbetalt lønn

Flere av Infotjenesters kunder har i forkant av a-ordningen vært opptatt av om prinsippet for brutto tilbakebetaling, inkludert skattetrekk, ved for mye utbetalt lønn fortsatt vil gjelde.

- Vi har i møter med skattemyndighetene ikke fått inntrykk av at dette prinsippet vil bli endret. En arbeidstaker som har fått 100.000 kroner for mye i lønn en måned med et forskuddstrekk på 40.000 vil nok oppleve det som ganske urimelig å måtte betale tilbake 100.000 kroner, selv om vedkommende bare fikk utbetalt 60.000 etter skattetrekk, sier Øren.

Nå blir det vanskeligere for arbeidsgiver å trikse til dette, uten at det blir rapportert inn feil gjennom a-ordningen.

Infotjenesters fagekspert understreker at det ikke bare er negativt at myndighetene nå får større oversikt, og at det etter alt å dømme vil føre til færre feil.

Utmeldinger av AA-registeret

Infotjenester kjenner også til at mange arbeidsgivere ikke vet at de skal melde arbeidstakerne ut av arbeidstakerregisteret ved opphold i arbeidsforholdet på mer enn 14 dager. Det gjelder ved permisjoner, inkludert foreldrepermisjon.

- Svært mange tenker ikke på at arbeidstaker skal meldes ut av arbeidstakerregisteret ved for eksempel en foreldrepermisjon. Vedkommende har ikke sagt opp jobben, og er fortsatt ansatt hos arbeidsgiveren. Dermed er mange registrert i AA-registeret uten at de skulle være det, noe som blant annet kan føre til feil ved refusjon av sykepenger, sier Infotjenesters trygderettsrådgiver Kamilla Lunde Sørli.

Med månedlig innrapportering av start og sluttdato på permisjoner via a-meldingen, er dette feil trygdemyndighetene nå kan oppdage.