Når kan en vikar kreve fast ansettelse?

En 39 år gammel journalist saksøkte NRK, etter at han sommeren 2013 fikk beskjed om at han ikke fikk fortsette i Østlandssendingen. Mannen hadde hatt ulike vikariater ved NRK sitt lokalkontor for Oslo og Akershus siden desember 2010, en periode på to og et halvt år.

Mannen mener NRK systematisk bytter ut vikarer etter 2-3 år, for å unngå den såkalte «4-årsregelen» i arbeidsmiljøloven. Denne regelen sier at en arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år anses som fast ansatt.

Samtidig viser han til Høyesterettsdommer som sier at større virksomheter med noenlunde jevnt og forutsigbart vikarbehov, skal dekke dette ved fast ansettelse.

NRK på sin side mener mannen dekket et midlertidig behov for arbeidskraft som ikke lenger er til stede, og at han derfor ikke er å se på som fast ansatt. De viser til at han som vikar har dekket arbeidskraft for konkrete navngitte personer i en kortere periode enn 4 år, noe som ikke representerer et fast og varig behov for arbeidskraft.

Ankefristen er ikke ute, og NRK opplyser at de ikke har avgjort om de vil anke dommen.

Grunnbemanningslæren

Siden mannen ikke har vært vikar i NRK i 4 år, vurderte ikke Oslo Tingrett denne saken opp mot 4-årsregelen.

I stedet la de vekt på den ulovfestede «grunnbemanningslæren», som handler om arbeidstakers rett til fast ansettelse ved dekning av et varig arbeidskraftbehov. I følge dommen fra Oslo Tingrett er denne viktig fordi den kan gi grunnlag for fast ansettelse før fire år har gått.

I dommen blir grunnbemanningslæren oppsummert gjennom følgende tre punkter:

1. Det må være et fast stabilt behov for vikarer. Her er antall ansatte og størrelsen på fraværet sentralt.
2. Hvis arbeidskraftbehovet uten vesentlig ulempe kan dekkes ved å øke grunnbemanningen skal det gjøres.
3. Det må være tilstrekkelig tilknytning mellom vikaren som krever fast ansettelse og virksomheten.

Hva er en stor bedrift?

Høyesterett har gitt uttrykk for at det «normalt er noe større bedrifter» hvor den ulovfestede grunnbemanningslæren får anvendelse. Et sentralt tema i dommen er derfor hvordan virksomhetsområdet skulle avgrenses, og hvor mange ansatte det var i den bestemte journalistens stillingskategori.

NRK mente at virksomhetsområdet i denne saken bare var Østlandssendingen (lokalkontoret for Oslo og Akershus), mens journalisten og hans advokat mente at en større del av NRK i Oslo måtte sees på som virksomhetsområdet i denne saken.

Retten sa seg enig med journalisten i at det relevante virksomhetsområdet ikke kunne begrenses til Østlandssendingen, men også omfatte to andre divisjoner på Marienlyst. De la til grunn at vikaren i denne saken var kvalifisert til å jobbe i 50 prosent av stillingene også i disse divisjonene.

Retten viser i dommen til at Høyesterett ikke har satt en nedre grense for hvor stor en bedrift må være, eller hvor mange ansatte det må være i den aktuelle arbeidstakerkategorien, for at det skal anses for en «noe større bedrift». I denne saken legger retten til grunn at det er 207 årsverk i stillingskategorien journalisten tilhører, og at det uansett er tilstrekkelig stort.

Oslo Tingrett slo samtidig fast i dommen at NRK har et fast og stabilt behov for vikarer. Ved å se på fraværstallene i NRK de siste tre årene, mente retten å finne at behovet var rimelig stabilt når avdelingene vurderes under ett, og påregnelig over tid for NRK. Etter rettens vurdering er også vikarbehovet i NRK fast og stabilt når man ser på måned for måned.

Vesentlig ulempe

Retten sier seg enig i at NRK kan ha behov for et større slingringsmonn i bruken av vikarer enn andre bedrifter, der de ansatte i større grad kan erstatte hverandres arbeidskraft.

Samtidig påpeker de at NRK i stor grad bruker nyutdannede og uerfarne vikarer, og at det ikke har kommet frem at det i særlig grad brukes mer erfarne, spesialiserte journalister.

Det blir også vektlagt i dommen at praksisen med å «lufte» ansatte for å unngå «4-årsregelen» er relativt utbredt i NRK.

Retten fant at NRK sitt behov for ekstra arbeidskraft uten vesentlig ulempe kunne dekkes ved å øke grunnbemanningen.

Kravet om tilknytning

Etter to og et halvt år som vikar i Østlandssendingen, vurderer retten at journalisten må anses å ha tilstrekkelig tilknytning til det relevante virksomhetsområdet i NRK.

Retten konkluderer med at journalisten er å anse som fast ansatt i NRK, og at arbeidsforholdet hans ble praktisert i strid med arbeidsmiljøloven. De avsa derfor dom for at det foreligger fast arbeidsforhold i 76 prosent av fast stilling. I tillegg tilkjente retten mannen erstatning på 82.096 kroner.

Den 39 år gamle journalisten fikk ikke medhold i at han skal gjeninntre i jobben frem til tvisten er rettskraftig avgjort, da midlertidig ansatte ikke er vernet av hovedregelen som gir denne retten.