De fleste vi har kontakt med har oppfattet at NAV har en rolle som kontrollør av det arbeidet som foregår hos arbeidsgiver, men få har oversikt over om NAV kan stille med virkemidler som hjelper arbeidsgiver i oppfølgingsarbeidet. Finnes det egentlig tiltak som arbeidsgiver kan gjøre bruk av underveis i oppfølgingen?
På nettsidene til NAV er det listet opp mellom 30 og 40 tiltak, og det er vanskelig å skille ut hvilke tiltak arbeidsgiver kan gjøre bruk av.
Av disse tiltakene er det bare noen få som er rettet mot arbeidsgiver. Noen virkemidler består i veiledning og råd, og det er kun et par som består i økonomisk stønad. Disse er i tillegg forbeholdt IA-virksomheter.
Mange tiltak forutsetter at arbeidsgiver har oppfylt sitt tilretteleggingsansvar etter arbeidsmiljøloven. Tilretteleggingsansvaret medfører at arbeidsgiver så langt det er mulig må iverksette nødvendige tiltak for at vedkommende skal kunne beholde arbeidet. Arbeidsgiver har altså et vidtrekkende ansvar, men det finnes en grense for hvor langt arbeidsgiver må strekke seg.
Mange av tiltakene som finnes i NAV-regi vil i praksis først iverksettes når arbeidsgiver har fullført sin del av jobben og konkluderer med tilrettelegging på arbeidsplassen ikke lengre er hensiktsmessig. Noen tiltak kan imidlertid arbeidsgiver gjøre bruk av underveis i tilretteleggingen på arbeidsplassen.
Veiledning og råd fra NAV
NAV har etablert egne tjenester under navnet «Raskere tilbake» for å hjelpe sykmeldte tilbake i arbeid. Her kan arbeidstaker få tilbud om arbeidsrettet rehabilitering, avklaring av arbeidskapasitet og oppfølging. Dette er tjenester som arbeidsgiver også kan benytte seg av, men det forutsetter i stor grad at arbeidsgiver selv har gjort jobben med oppfølging på forhånd.
Arbeidsgiver må således ha laget en oppfølgingsplan med oversikt over de aktiviteter som er gjennomført eller vurdert. Denne planen må sendes NAV sammen med forespørselen om hjelp i oppfølgingen. Følgende tre tiltak kan være aktuelle:
Oppfølging
Oppfølging kan være veiledning og råd til arbeidstaker og arbeidsgiver, og bistand til å finne egnede arbeidsoppgaver hos arbeidsgiver. Videre kan NAV vurdere tilrettelegging av arbeidet og arbeidssituasjonen. Oppfølgingen skal foregå i tilknytning til arbeidstakers arbeidsforhold.
Dersom det viser seg at det ikke er aktuelt med tilbakeføring til nåværende arbeidsforhold, må oppfølgingen gis med sikte på overgang til annet arbeid. Før tiltaket starter, må NAV ha mottatt en oppfølgingsplan der arbeidsgiver dokumenterer at bedriftsinterne tiltak er forsøkt eller vurdert, men ikke funnet mulig å gjennomføre.
Avklaring
Avklaring er et tiltak for arbeidstakere som trenger ekstra bistand til kartlegging eller utprøving av arbeidsevnen. Avklaringen skal skje på arbeidsplassen, gjennom å kartlegge virksomhetens muligheter til å tilpasse arbeidsplass/-miljø for arbeidstakeren. Avklaringen kan også skje på en annen arbeidsplass eller hos en tiltaksarrangør.
Før eventuelle eksterne tiltak starter, må NAV ha mottatt en oppfølgingsplan, der arbeidsgiver dokumenterer at bedriftsinterne tiltak er forsøkt eller vurdert, men ikke funnet mulig å gjennomføre for den aktuelle arbeidstaker.
Arbeidsrettet rehabilitering
Arbeidsrettet rehabilitering er et tiltak hvor arbeidstakere kan få hjelp til å mestre problemer som hindrer vedkommende i å delta i arbeidslivet. Rehabiliteringen skal som utgangspunkt foregå i tilknytning til arbeidsforholdet. Arbeidsrettet rehabilitering finnes både som dag- og døgntjeneste.
Dersom det viser seg ikke å være aktuelt med tilbakeføring til nåværende arbeidsforhold, må rehabiliteringen gis med sikte på overgang til annet arbeid.
Tilskuddsordninger i regi av NAV
Tilretteleggingstilskudd (forbeholdt IA-virksomheter)
Tilretteleggingstilskudd skal kompensere for merutgifter, alternativt merinnsats, som påløper i forbindelse med et tidsbegrenset tiltak for tilrettelegging for personer som mottar sykepenger, arbeidsavklaringspenger, alternativt til personer som står i fare for å bli sykmeldt.
Tilskuddet kan gis ved igangsetting og ved gjennomføring av følgende tiltak:
- opplæring i nye arbeidsoppgaver
- tilrettelegging
- kurs og kortere opplæringstiltak
- utgifter knyttet til arbeidsutprøving
- kjøp av gjenstander eller arbeidshjelpemidler
Tilskuddet ytes med 300 kroner per dag og kan heves til inntil 600 kroner dersom det dokumenteres høyere utgifter. Maksimalt beløp for tilskudd til arbeidshjelpemidler er fastsatt til 36 000 kroner.
Arbeidsgiver må dokumentere at tiltaket vil medføre merutgifter/merinnsats. Det skal utarbeides en individuell oppfølgingsplan som skal inneholde en beskrivelse av de tilretteleggingstiltak som planlegges gjennomført. Oppfølgingsplan og dokumentasjon skal følge søknaden til NAV som avgjør om det skal innvilges.
Honorar til bedriftshelsetjeneste (forbeholdt IA-virksomheter)
IA-virksomheter kan helt eller delvis få refundert utgifter til bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste. NAV kan utbetale honorar ved behov for tiltak av fysisk, ergonomisk, organisatorisk eller psykososial art, og ved deltakelse fra BHT i dialogmøter. NAV kan gi honorar til BHT for opptil seks timer per oppdrag, inklusive eventuell deltakelse på dialogmøte. Honoraret er per 1. juli 2013 kroner 626 per time.
Hold deg oppdatert med gratis nyhetsbrev
Vi sender ut gratis nyhetsbrev hver uke, med relevante nyheter for deg som er leder eller jobber med HR, personal, lønn, økonomi eller HMS.
Meld deg på ved å fylle ut skjemaet nedenfor - du kan når som helst melde deg av.
Ved å sende inn skjemaet godtar du våre vilkår
