Skjerper vernet av varslere

Regjeringen la nylig frem sitt forslag til endringer av regelverket for vern av arbeidstakere som varsler om kritiske forhold på arbeidsplassen.

Forslaget er nå til behandling i Arbeids- og sosialkomiteen, som har frist til 16. mai med å legge frem sin innstilling.

Regjeringen foreslår følgende tre konkrete endringer:

• Innleid arbeidskraft skal også få et varslervern. I dag gjelder reglene bare for virksomhetens egne ansatte. Innleide arbeidstakere kan også få kjennskap til kritikkverdige forhold i innleiers virksomhet. De bør derfor være omfattet av det samme vernet som virksomhetens egne ansatte når de sier fra.
• Alle virksomheter med ti ansatte eller flere blir pålagt å ha rutiner for hvordan varsling og varslere skal ivaretas. Forskning viser tydelig at det varsles mer og at varslerne blir behandlet bedre i virksomheter som har rutiner for varsling.
• Myndighetene skal ha taushetsplikt om hvem som har varslet dem. Det er alltid lovlig å varsle tilsynsmyndigheter og andre offentlige myndigheter. I dagens regelverk kan det være uklart om varslerens identitet kan hemmeligholdes. Den utvidede taushetsplikten vil gjøre det tryggere å varsle til offentlige myndigheter.

Arbeidsgiverorganisasjonene kritiske

I høringen som nylig ble avholdt i Stortinget, hadde både KS, NHO og Virke kritiske innvendinger til lovforslaget.

Margrethe Meder i NHO sa under høringen at de er grunnleggende positive til bestemmelser om varsling i arbeidslivet, men mener at den delen av forslaget som omhandler plikt til rutiner er byråkratiserende.

- NHO er ikke mot at det utarbeides rutiner, men vi er opptatt av at det først og fremst er bedriftskulturen det må jobbes med, og den kan ikke reguleres gjennom lov. Etter forslaget skal det utarbeides varslingsrutiner dersom forholdene tilsier det, noe vi mener er et godt utgangspunkt. For virksomheter med mer enn 10 arbeidstakere er denne plikten ubetinget. Denne bestemmelsen er etter vår oppfatning byråkratiserende, og vil påføre små bedrifter unødig merarbeid, sa Meder i høringen.

NHO foreslår i stedet at det direkte i lovteksten reguleres tydelig hvem som skal være mottaker av varselet, slik det er gjort i Sverige. Det vil ifølge NHO minske behovet for et lovfestet pålegg om rutine.

NHO tok også til orde for å teste ut forslaget om å pålegge skriftlige varslingsrutiner i offentlig sektor for å se om det er et godt tiltak, før det eventuelt utvides til privat sektor.

Hva er varsling?

KS er kritiske til den foreslåtte utvidelsen av taushetsplikten, og frykter at den vil kunne bli større enn det som synes å være departementets intensjon.

- En varsling kan i praksis være vanskelig å skille fra andre ytringer, som avviksmeldinger, lovpålagte meldinger, tips og andre kritiske meldinger. Fafo-forskning viser eksempelvis at det ikke er klart hvordan arbeidstilsynet trekker grensene mellom varsling og tips, sa KS-advokat Solfrid Vaage Haukaas.

Haukaas viste blant annet til at helsepersonell har lovfestet plikt til å informere tilsynsmyndighetene om forhold som kan være farlig for pasienters sikkerhet.

- Vil en slik melding kunne være en varsling, og vil fylkesmannen da ha en lovpålagt taushetsplikt overfor kommunen knyttet til hvem denne varsleren er, spurte Haukaas under høringen.

Burde ventet på utvalget

Hovedorganisasjonen Virke mener det er uheldig med en lovendring nå, i forkant av at varslingsutvalget legger frem en helhetlig gjennomgang av varslingsreglene i arbeidsmiljøloven i mars 2018.

- Vi mener at regjeringen burde ha ventet til utvalget kommer med sine anbefalinger før de gjør endringene, blant annet på grunn av de diskusjonene vi nå ser rundt anonymitet. Dette er vanskelige regler, vi burde ha diskutert dette grundig og bredest mulig, sa Stian Sigurdsen i Virke under høringen for Stortinget.

Det er lagt opp til at Stortinget skal behandle lovforslaget 1. juni.