Slik blir den nye mobilskatten

I statsbudsjettet for 2014 foreslo den rødgrønne regjeringen å forenkle reglene for beskatning av elektroniske tjenester som mobiltelefon og bredbånd dekket av arbeidsgiver.

I forslaget skriver regjeringen at de ønsker å tilpasse ordningen i forkant av EDAG, Elektronisk dialog med arbeidsgivere, som trer i kraft 2015.

Antall tjenester

I dag skatter arbeidstakere ikke for den første tusenlappen arbeidsgiveren dekker, og heller ikke for beløp over 5000 eller 7000 kroner avhengig av om man får dekket én eller flere elektroniske tjenester.

I tillegg er det med dagens regelverk fratrekk for beløp som dekkes av arbeidstaker selv.

Innholdstjenester betalt med mobilen, som parkering, stemmegivning på TV-program ect., regnes ikke som en elektronisk kommunikasjonstjeneste, og skal skilles ut fra de øvrige kostnadene på fakturaen. Det må skilles mellom privat og yrkesbruk av slike tjenester, og dekningen av privat bruk er skattepliktig.

Forutsetningen for skattefritak er at arbeidstakeren har tjenstlig behov. For arbeidstakere som ikke har tjenestebehov for de elektroniske tjenestene er hele beløpet som dekkes av arbeidsgiver skattepliktig.

Én sats for alle

Med det nye regelverket vil alle som får dekket elektroniske tjenester av arbeidsgiver fra og med 2014 bli beskattet for de første 4.400 kronene. Dette vil gjelde uavhengig av hvor mange tjenester som dekkes.

Fribeløpet for den første tusenlappen blir dermed tatt bort.

Samtidig vil regjeringen gjøre dekning av innholdstjenester opp til 1000 kroner årlig skattefritt. Hvis arbeidsgiver dekker innholdstjenester for over 1000 kroner i året, skal det på det overskytende skilles mellom privat og yrkesmessig bruk – og dekningen av den private bruken beskattes som lønn.

Forutsetningen om at arbeidstakeren skal ha tjenstlig behov står ved lag også i det nye forslaget.

Utbetaling uten originalbilag

Nils Fossum i regnskapsbyrået Amphibia, sier i diskusjonen på Simployers fagforum at han anbefaler arbeidsgivere å gi arbeidstakerne med moderate behov for elektroniske tjenester dekning på 4.400 kroner årlig som en fast månedlig telefongodtgjørelse, uavhengig av faktisk bruk. Siden hele beløpet da uansett er skattepliktig vil det ikke være behov for å kreve dokumentasjon i det hele tatt.

Fossum mener det også kan være gode argumenter for å velge fast utbetaling av større beløp enn 4.400 kroner årlig, selv om man da mister skatte- og avgiftsfordeler.

- Arbeidstaker slipper å dele sin telefonregning med arbeidsgiver, noe jeg er sikker på at mange vil sette pris på. I tillegg slipper man bilag og dokumentasjon på tjenstlig behov. Ingen vurderinger knyttet til fordeling av mva-fradrag på privat og tjenstlig bruk. Ingen faktura å betale eller utlegg å refundere, sier Fossum.