Slik kan Brexit påvirke norsk arbeidsliv

Få dager før Storbritannias frist for å få til en avtale med EU går ut, er det mye som er uavklart. Skulle landet forlate EU uten en avtale, vil det få flere følger for norsk arbeidsliv.
tirsdag 22. oktober 2019
Lesetid: 3 Minutter

Storbritannias statsminister Boris Johnson har gjort det klart at han vil ta Storbritannia ut av EU 31. oktober, uansett om det foreligger en avtale med EU eller ikke. Få dager før fristen går ut, er det imidlertid uklart om det kommer til å skje, eller om Storbritannia vil be om en ny utsettelse i forsøk på å komme frem til en avtale som begge parter kan godta. 

Dersom Storbritannia faktisk skulle velge å forlate EU uten en avtale, vil det få noen konsekvenser for Norges forhold til Storbritannia, som da ikke lenger vil omfattes av EØS-avtalen.

Her har Infotjenesters rådgivere oppsummert noen mulige konsekvenser av en såkalt «hard brexit» innen personvern, arbeidsrett, trygderett og økonomi:

Overføring av personopplysninger til Storbritannia

Dersom Storbritannia går ut av EU uten en avtale, vil overføring av personopplysninger til Storbritannia måtte basere seg på de strengere reglene som gjelder for såkalte tredjeland. Dette betyr at overføring av personopplysninger må basere seg på reglene i EU-forordningen kapittel 5, f.eks. gjennom bruk av standardkontrakter som er utarbeidet av EU.

Det mest sannsynlige er imidlertid at Storbritannia ikke går ut av EU uten en avtale, og i så fall er det en overgangsperiode frem til 31.12.2020. I denne perioden kan personopplysninger overføres som i dag. EU har også sagt at de i så fall tar sikte på at Storbritannia skal bli et godkjent tredjeland, slik at personopplysninger også etter 31.12.2020 skal kunne overføres på samme måte som innen EØS-området.

Godkjenning av utdanning fra Storbritannia

Innenfor EØS er det et eget direktiv som regulerer gjensidig godkjenning av en rekke yrker, for eksempel lege og sykepleier. Ved en uttreden uten avtale vil de som allerede er godkjente beholde denne godkjenningen, men det vil kunne bli utfordringer for de som ønsker en slik godkjenning etter at Storbritannia har forlatt EU.

Britiske borgere med opphold i Norge

Dersom Storbritannia trer ut av EU uten en avtale er det vedtatt en forskrift som sikrer at britiske borger som har gyldig opphold i Norge får videreført sine rettigheter. Denne forskriften omfatter også britiske borgere som er på midlertidige arbeidsoppdrag i Norge.

Oppholdstillatelse for arbeid

Den forenklede ordningen med registreringsbevis for EØS-borgere kan ikke benyttes. Arbeidstaker må søke om oppholdstillatelse for arbeid før arbeidstaker kommer til Norge.

EØS-avtalens regler om trygd vil ikke gjelde

  • Folketrygdlovens regler om oppholdssted vil regulere rettigheter. Dette kan være aktuelt for grensearbeidere og for medlemmer av norsk trygd som ferierer og blir syke under oppholdet i Storbritannia. Disse vil da ikke lenger ha rett til ytelser fra trygden under oppholdet. Storbritannia vil ved en hard brexit og under forutsetning av at andre avtaler ikke inngås mellom Norge og Storbritannia, bli behandlet som et tredjeland.
  • På enkelte områder, hvor vi har sammenleggingsbestemmelser om trygd, vil disse bestemmelsen nå bli vurdert av den bilaterale trygdeavtalen og ikke EØS-avtalen.  

Britiske pendlere får økt skatteregning / enslige må reise hjem 4 ganger så ofte

I dag er det slik at pendlere innenfor EØS-området kan få utgifter til flyreiser skattefritt dekket av arbeidsgiver, uten noe øvre tak på utgiftsdekningen. Ved en uttreden vil ikke denne EØS-regelen kunne benyttes lengre, og den skattefrie dekningen vil begrenses til kr 97 000.

Enslige pendlere over 22 år må, ved en uttreden uten avtale, reise hjem til UK minst hver tredje uke for å opprettholde pendlerstatus. Som EØS-medlem har dette kravet vært 4 ganger i året.

Det blir vanskeligere å få fradrag for utgifter til kundereiser

Kostnader til kundereiser til utlandet utenfor EØS-området kan ikke føres til fradrag med mindre helt særlige forhold skulle tilsi det.

Aksjesparekonto

Ordningen med aksjesparekonto for privatpersoner, hvor man kan kjøpe og selge aksjer og fondsandeler uten at gevinsten skattlegges fortløpende. Ordningen er hjemlet i skatteloven § 10-21 med tilhørende forskrift. Her er det to forhold som kan slå inn ifm. Brexit. Det ene er at ordningen gjelder privatpersoner bosatt i EØS, samt at aksjesparekontoen bare kan benyttes til investering i børsnoterte aksjer og aksjefondsandeler i verdipapirfond hjemmehørende innenfor EØS.

Aksjeinnskudd i oppstartsselskap – gründerselskap

Dette er en ordning hvor personlig skatteyter gis skattemessig fradrag for aksjeinnskudd ved stiftelse eller kapitalforhøyelse i enkelte oppstartsselskap. Det er knyttet en rekke forutsetninger til fradraget, og et av kriteriene er at  selskapet er hjemmehørende i et land innenfor EØS og er skattepliktig til Norge etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b.

Fradrag for kontingenter til arbeidsgiverforening m.v.

Arbeidsgiver har under gitte forutsetninger anledning til skattemessig fradragsrett for kontingenter til arbeidsgiverforening, næringsorganisasjoner m.v. I tillegg til kontingent til arbeidsgiverforening og visse yrkes- og næringsorganisasjoner i Norge, så er også kontingent betalt til tilsvarende forening eller organisasjon i annen EØS-stat akseptert.

 


Hold deg oppdatert med gratis nyhetsbrev

Vi sender ut gratis nyhetsbrev hver uke, med relevante nyheter for deg som er leder eller jobber med HR, personal, lønn, økonomi eller HMS.

Meld deg på ved å fylle ut skjemaet nedenfor - du kan når som helst melde deg av.

Ved å sende inn skjemaet godtar du våre vilkår


Del siden: