Ny høyesterettsdom om utvelgelse ved nedbemanning

Høyesterett behandlet i desember en sak der en ansatt i Gresvig Detaljhandel mente seg usaklig oppsagt i forbindelse med nedbemanning.

Den ansatte var leder og eneste ansatt i en avdeling som ble lagt ned. Han fikk tilbud om en butikkselgerjobb i en av virksomhetens øvrige butikker, men takket nei til denne stillingen, som var dårligere betalt. Dermed ble han sagt opp av arbeidsgiver.

Høyesterett dømte i favør av arbeidsgiver, og mener oppsigelsen er saklig til tross for at det ikke ble vurdert å si opp ansatte i andre avdelinger i virksomheten.

Ikke overrasket

Simployers arbeidsrettsjurist Hans Gjermund Gauslaa har lest dommen, og sier dette ikke er første gang Høyesterett aksepterer at virksomheter benytter en snevrere utvalgskrets enn virksomheten når de foretar en nedbemanning.

- Utgangspunktet i arbeidsmiljøloven er at hele virksomheten skal brukes som utvelgelseskrets når man skal avgjøre hvem som skal gå ved en nedbemanning. Likevel har Høyesterett ved flere anledninger konkludert med at det kan være saklige grunner til å begrense utvalgskretsen til en mindre del av virksomheten, sier Gauslaa.

Praktiske problemer

Høyesterett konkluderer i denne konkrete saken med at oppsigelsen er saklig, og ser ikke at det er noe prinsipielt grunnlag for å utelukke at en avdeling med én ansatt kan være utvelgelseskrets ved en nedbemanning.

I dommen peker Høyesterett på flere generelle momenter som trekker i retning av at det er greit å redusere utvelgelseskretsen:

• Praktiske problemer knyttet til å bruke hele selskapet som utvelgelseskrets (særlig aktuelt for store selskaper)
• Behovet for å beholde nødvendig kompetanse og sikre videre drift
• Der virksomheten kjennetegnes av stadig tilbakevendende tilpasninger – i motsetning til en enkeltstående nedbemanningssituasjon
• Anstrengt økonomiske situasjon og øvrige forretningsmessige utfordringer

Innarbeidet praksis

Høyesterett understreker at spørsmålet om det er saklig grunnlag for å begrense utvelgelseskretsen må bedømmes konkret i det enkelte tilfelle.

I dommen knyttet til Gresvig detaljhandel trekker de blant annet frem følgende momenter:

• Det var en innarbeidet praksis i selskapet med å benytte den enkelte butikk som utvelgelseskrets
• Gresvig er et stort selskap (2000 ansatte) med mange butikker (ca. 100) spredt over et stort geografisk område og det legges i den forbindelse til grunn at:
  • Den enkelte utfører i hovedsak arbeid i den enkelte butikk
  • Ikke snakk om én nedbemanningssituasjon, men løpende tilpasning til marked- og konkurransesituasjon
  • Gjentatte prosesser med en større del av virksomheten som utvelgelseskrets ville involvert et stort antall ansatte og ville lagt beslag på betydelige ledelsesressurser
  • Den økonomiske utviklingen i selskapet var svak i den aktuell perioden

Ikke fritt frem

Gauslaa understreker at denne dommen ikke betyr at virksomheter nå kan støtte seg på Høyesterett og bruke en enkelt avdeling som utvelgelseskrets ved nedbemanning.

- Det må gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Hovedregelen om at hele virksomheten skal brukes som utvalgskretser ikke endret som følge av denne dommen, sier Gauslaa.

Dette understreker også Høyesterett i sin dom:

«Når lovens utgangspunkt er at virksomheten er utvelgelseskrets, følger det imidlertid at de hensyn som tilsier at utgangspunktet fravikes, må være tungtveiende.»