Flere ønsker IA-avtale

IA-avtalen er nettopp reforhandlet, og underskrevet av partene i arbeidslivet og regjeringen. I den forbindelse har Infotjenester fått Norstat til å spørre ledere i norske virksomheter hvordan de vil forholde seg til den reforhandlede IA-avtalen.

Tallene viser at totalt 24 prosent av lederne enten vuderer eller har bestemt seg for å melde seg inn i IA-avtalen. Minde enn halvparten, 11 prosent av lederne, vurderer eller har bestemt seg for å gå motsatt vei.

Infotjenesters rådgiver Berit Stokstad har jobbet med å hjelpe bedrifter til å kutte sykefraværet i en årrekke, og hun er usikker på om de som nå vurderer å gå inn i IA-avtalen vet nok om hva de forplikter seg til.

I IA-avtalen forplikter medlemmene seg på tre delmål. Det første handler om å kutte sykefraværet, mens nummer 2 og 3 handler om økt sysselsetting av yrkeshemmede og å få ansatte til å stå lenger i jobb.

Den nye IA-avtalen sier at "Virksomheten skal så langt det er hensiktsmessig sette mål på alle tre delmål". Som hovedregel vil altså de som går inn i IA-avtalen skrive under på alle de tre delmålene.

- Det betyr at IA-bedrifter også forplikter seg til å knytte til seg personer med redusert arbeidsevne, og sørge for å iverksette tiltak for å beholde de som står i fare for å bli uføre. I tillegg må de aktivt jobbe for å beholde sine eldste arbeidstakere i jobb. Hvorvidt bedriftene gjør en god nok jobb på dette kan bli fulgt opp av NAV, sier Stokstad.

Berit Stokstad understreker at hun mener intensjonen med IA-avtalen er meget bra. Samtidig er det hennes erfaring er at bedrifter som setter fokus på sykefravær og god personalomsorg, vil kunne oppnå like gode resultater uten å ha inngått IA-avtale og dermed stå friere.