Ofte stilte spørsmål fra arbeidsgivere under koronakrisen

Koronaviruset spres nå både i Norge og internasjonalt, og mange norske arbeidstakere vil i tiden fremover bli eksponert for viruset privat eller i jobbsammenheng. Det reiser en del spørsmål for arbeidsgivere, som må forholde seg til arbeidstakere med påvist eller mistanke om smitte. 

Her er noen av de vanligste spørsmålene våre rådgivere får om dette temaet. 

Sist oppdatert: 02.09.2020

 

HOLD DEG OPPDATERT: Vi sender ut gratis nyhetsbrev hver 14. dag hvor vi holder deg som jobber med HR, personal, lønn, økonomi, HMS eller er leder oppdatert på de viktigste nyhetene. Det vil bli noen ekstra nyhetsbrev gjennom koronaperioden vi nå er inne i. 

Meld deg på her.

Ofte stilte spørsmål

 

Spørsmål knyttet til permittering i forbindelse med koronaviruset

Permitteringsadgangen er ikke lovbestemt, men det kan benyttes der virksomheten opplever midlertidig driftsinnskrenkning eller driftsstans. Det er på det rene at koronasitusjonen kan medføre mangel på arbeid, f.eks. i form av at kunder eller bestillinger uteblir, og arbeidsgiver vil da ha permitteringsadgang.  

Varselfristen ved permittering er ikke lovbestemt, men på bakgrunn av tariffavtaler og rettspraksis er hovedregelen at det gjelder en varselfristen på 14 dager. Dette gjelder også ved permittering pga koronasituasjonen. Det er imidlertid i tariffavtaler og fra NAV åpnet for varsel på 2 dager der det permitteres på grunnlag av slike uforutsette hendelser som er nevnt i arbeidsmiljøloven § 15-3 tiende ledd. Dette er ved "ulykker, naturhendelser eller andre uforutsette hendelser". Om 2 dagers varsel kan benyttes må vurderes konkret. I denne forbindelse kan det legges til grunn at det var enklere å benytte 2 dagers varselfrist i starten av koronakrisen. Dersom virksomheten nå må varsle permittering, må det nok som den store hovedregelen benyttes 14 dagers varsel.   

Når varselfristen er over og permitteringen iverksettes, må arbeidsgiver betale lønn i en arbeidsgiverperiode. Arbeidsgivers lønnsplikt i starten av en permittering er ti dager for permitteringer som iverksettes fra og med 1. september. Arbeidsgivers lønnsplikt løper de ti første dagene arbeidstaker skulle vært på jobb om vedkommende ikke var permittert.

For permitteringer som var iverksatt før 1. september er arbeidsgivers lønnsplikt to dager.

Permitteringsvarselet skal ha informasjon om:

  • permitteringens årsak,
  • varslingsdato,
  • dato for iverksettelse og permitteringens lengde,
  • hvem som blir permittert og
  • om det er hel eller delvis permittering.

For å kunne behandle søknad om dagpenger ber NAV også om at følgende informasjon tas med:

  • Om det er enighet mellom partene på arbeidsplassen om permitteringen (JA/NEI) 
  • Den permittertes stillingsstørrelse 
  • Når den permitterte ble ansatt i bedriften.  

Lønnspliktdagene for permitteringer som iverksettes fra og med 1. september er de første 10 dagene som arbeidstaker etter sin arbeidsplan skulle hatt om permitteringen ikke ble iverksatt. Dersom arbeidstaker permitteres delvis, f.eks. 50 prosent slik at det skal jobbes annenhver dag, blir lønnspliktdagene de 10 første dagene vedkommende ikke er på jobb. Dersom det permitteres 50 prosent, slik at det skal jobbes halve dager, vil arbeidsgiver måtte betale full lønn i 20 dager. Lønnsbelastningen for arbeidsgiver knyttet til permitteringen blir da tilsvarende 10 hele dager.

For permitteringer som var iverksatt før 1. september er arbeidsgivers lønnsplikt to dager.

Når arbeidsgiver gir arbeidstaker skattepliktige naturalytelser skal arbeidsgiver trekke skatt av fordelen. Dette gjelder f.eks. fordel ved firmabil, mobiltelefon, bredbånd, forsikringer mm.

Når NAV overtar betalingen av ytelser under permittering klarer ikke arbeidsgiver å gjennomføre forskuddstrekket på vanlig måte, da arbeidsgiver ikke utbetaler lønn.

Etter skattebetalingsloven § 5-10 tredje ledd har da arbeidsgiver plikt til å sende melding om dette til skattekontoret. Dere bør da opplyse om hvilken person dette gjelder, periode det gjelder for og den skattepliktige verdien. Arbeidsgivers trekkplikt er da ivaretatt ved å sende denne meldingen.

Det er ikke fastsatt et eget skjema for dette, men skjemaet RF-1306 kan benyttes.

Skattekontoret kan da endre skattekortet ev. utskrive forskuddsskatt. Jeg har en mistanke om at skatteetaten ikke gjør noe med dette, men da vil sannsynligvis arbeidstaker får restskatt og spesielt ved firmabil vil dette medføre en betydelig restskatt.

Arbeidstaker bør da selv kontakte skattekontoret for å endre skattekortet.

Dersom den ansatte som er permittert har bilen tilgjengelig for bruk, f.eks. at den står parkert hjemme hos arbeidstaker, vil det i normale tilfeller foreligge en skattepliktig fordel. Hvis bilordningen opphører ved at bilen leveres inn og arbeidsavtalen endres slik at arbeidstaker ikke lenger har bilen til disposisjon, vil beskatningen opphøre.

Skattedirektoratet kom med en prinsipputtalelse den 3. april 2020 som lemper noe på de generelle reglene i koronaperioden. I tilfeller der det pga. koronasituasjonen ikke vil være praktisk mulig eller tilrådelig for den ansatte å parkere bilen hos arbeidsgiver, f.eks. på grunn av reiseavstand, vil den ansatte ikke bli fordelsbeskattet for firmabil. Det er imidlertid en klar forutsetning for å unngå fordelsbeskatning at firmabilen ikke benyttes privat i noen tilfeller, og det skal legges en streng vurdering til grunn. Dersom firmabilen benyttes til privat kjøring, skal fordelen for den ansatte beregnes og rapporteres som normalt for antallet hele og påbegynte måneder bilen har vært til disposisjon.

Du finner den nye uttalelsen her.

https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/uttalelser/prinsipputtalelser/firmabil-under-permittering-skatteplikt-trekkplikt-og-rapporteringsplikt/

 

Man kan ikke utsette pga permittering. For å utsette må man gjenoppta arbeid på heltid og det forutsetter avtale med arbeidsgiver. Arbeidstaker kan derfor ikke kreve utsettelse.

Retten til foreldrepenger opptjenes gjennom yrkesaktivitet minst seks av de ti månedene før uttak av foreldrepenger tar til. Mottak av dagpenger likestilles med yrkesaktivitet. Det følger av folketrygdloven § 14-6 (1) og (2).

For far beregnes foreldrepenger som ellers etter de samme reglene som for sykepenger, det vil si inntekt de siste tre månedene før uttakstidspunktet, jf. folketrygdloven § 14-7 (1).

For mor som mottar dagpenger pga permittering når perioden med foreldrepenger starter, skal beregningsgrunnlaget fastsettes ut i fra inntekten i de beste seks av de siste ti kalendermånedene før hun starter sitt uttak. Det følger av folketrygdloven § 14-7 (3)

NAV skriver på sine hjemmesider at dersom arbeidstaker får dagpenger (og arbeidsavklaringspenger) vil de alltid trekke etter tabelldel av skattekortet. Det samme gjør NAV dersom arbeidstaker får andre ytelser etter en grad på 51 %.

Dette er ikke nødvendigvis helt i tråd med skattebetalingsforskriften § 5-1-4 som sier at hovedarbeidsgiver skal trekke etter tabell og biarbeidsgiver skal bruke prosentdel av skattekortet. Hovedarbeidsgiver er normalt den arbeidsgiver som utbetaler høyest ytelse. Bestemmelsen sier også at ved tvilstilfeller skal det avklares med arbeidstaker hvem som er hovedarbeidsgiver.

Det er veldig viktig for arbeidstaker at ikke både NAV og arbeidsgiver trekker etter tabell for samme periode. Dersom dette gjøres kan arbeidstakers restskatt bli stor.

Vi foreslår derfor at arbeidstaker ber NAV trekke etter prosentdel dersom arbeidstaker mener at NAV er biarbeidsgiver (utbetaler den laveste ytelsen).

Dersom arbeidstaker ønsker at NAV skal benytte annen del av skattekortet kan arbeidstaker benytte tjenesten «Skriv til oss».

https://www.nav.no/person/kontakt-oss/skriv-til-oss

Se ev. også det NAV skriver om «Skattetrekk på ytelser fra NAV».

https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kontakt-nav/utbetalinger/skattetrekk-pa-ytelser-fra-nav

Dersom man har avtalt omsorgsdager vil permitteringen inntre/første lønnspliktdag,  første dagen man skulle vært på jobb. Litt enkelt sagt kan man si at det er det som inntrådte først som fortsetter (her; omsorgsdager), deretter neste hendelse (permittering). Arbeidsgiver kan ikke ved å varsle permittering endre allerede inngått avtale om omsorgsdager og arbeidstaker kan ikke ved å avtale omsorgsdager etter permitteringsvarsel er sendt (hvis det kom først) utsette permitteringen. 

Dette vil være både normalsituasjonen og nå. Det følger av permitteringslønnsloven § 3 første ledd tredje punktum, der det fremgår at lønnspliktdagene ikke løper når arbeidstaker likevel har tjenestefri eller fravær. Så lenge omsorgsdagene er et avtalt fravær vil lønnspliktdagene bli forskjøvet til dette fraværet er over. 

Dette vil være aktuelt dersom det faktisk er avtalt å ta ut omsorgsdager frem i tid. Hvis det ikke avtalt omsorgsdager frem i tid vil arbeidstaker kunne bli permittert og kan ikke da stoppe permitteringen ved å be om omsorgspenger/omsorgsdager. 

Omsorgsdager/omsorgspenger skal forskutteres av arbeidsgiver og deretter kreve refusjon fra NAV. Det er ikke som ved sykepenger at utbetalingen går direkte over fra NAV når permitteringen trer i kraft. 

Dersom det ikke direkte fremgår av regelverket for pensjonsordningen skal den ansatte meldes ut under permitteringen. Regelverket kan imidlertid fastsette at arbeidstakere som er permitterte som følge av driftsinnskrenkninger mv skal være medlemmer av ordningen. Her må arbeidsgiver derfor sjekke hva som er avtalt i sin egen pensjonsordning. Er man usikker bør man ta kontakt med sin pensjonsleverandør.

Arbeidsgivere som har fulgt regjeringens oppfordring om å forskuttere lønn til ansatte for de 18 dagene som staten skal betale, kan innen 31.8.2020 søke om refusjon fra NAV. Det er kun lønn opp til 6 G som refunderes. Permittering som starter etter 19. april er det ikke mulig å få refundert.

Arbeidsgiveravgiften på beløpet arbeidsgiver forskutterer skal behandles som samme måte som når arbeidsgiver forskutterer sykepenger mm. Dette er fast satt i forskrift av 16.4.2020 nr. 800.

Arbeidsgiver betaler da arbeidsgiveravgift på den terminen som lønnen utbetales. Når arbeidsgiver får refundert beløpet fra NAV reduseres arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget tilsvarende, for den terminen refusjonen utbetales fra NAV.

Arbeidsgiver som forskutterer slik lønn skal for øvrig trekke skatt og innrapportere slik lønn på samme måte som annen lønn.

Det er vedtatt endring av omsorgsdager fra 1. juli. Det er gjort endring i forskriften som tidligere ga arbeidstakere en dobling av kvote (se spørsmål: kvoter og bruk av omsorgsdager frem til 30. juni). Endringen innebærer at kvotene går tilbake slik de var før «koronareglene» ble innført.

De doble dagene faller bort fra 30. juni. Alle går tilbake til vanlig antall dager og starter på nytt med disse fra 1. juli.

Uansett om det er brukt omsorgsdager tidligere i år eller ikke, starter en ny telling å gjelde fra 1. juli 2020:

  • 10 omsorgsdager per kalenderår når du har ett eller to barn
  • 15 omsorgsdager per kalenderår når du har tre eller flere barn
  • Når dere har avtale om delt bosted, får dere 10 eller 15 dager hver avhengig av hvor mange barn dere har
  • Hvis du er alene om omsorgen, dobles antall dager

Hvis arbeidstaker har vedtak på ekstra dager, for eksempel grunnet kronisk sykt barn, trenger man ikke arbeidstaker søke på nytt. Ny telling gjelder også for disse fra 1. juli 2020.

Omsorgsdagene man hadde før 30. juni 2020 faller bort, men arbeidstaker får tildelt nye dager fra 1. juli 2020 (se spørsmål «hva skjer med omsorgsdagene etter 1. juli 2020» / «hvor mange omsorgsdager har arbeidstakere ut 2020»). Også dager man evt fikk overført fra annen omsorgsperson pga koronasituasjonen nullstilles.

Eksempel A:

Ole har 1 barn under 12 år med sin samboer. Før koronapandemien hadde Ole rett til 10 omsorgsdager. 13. mars 2020 ble retten til antall dager doblet på grunn av koronasituasjonen, slik at Ole nå hadde 20 omsorgsdager. Ole brukte 12 av disse dagene, og hadde 8 igjen. 

På grunn av at reglene endres igjen fra 1. juli 2020 og rett til antall omsorgsdager er nullstilt, har Ole 10 omsorgsdager han kan bruke i perioden 1. juli 2020 – 31. desember 2020.

Eksempel B:

Mona er alene om omsorgen for 2 barn under 12 år. Før koronapandemien hadde Mona rett til 20 omsorgsdager. 13. mars 2020 ble retten til antall dager doblet på grunn av koronasituasjonen, slik at Mona nå hadde 40 omsorgsdager. Mona brukte 5 av disse dagene, og hadde 35 igjen. 

På grunn av at reglene endres igjen fra 1. juli 2020 og rett til antall omsorgsdager er nullstilt, har Mona 20 omsorgsdager hun kan bruke i perioden 1. juli 2020 – 31. desember 2020.

Det er per 30. juni ikke gjort endringer i forskriften § 4-2. Det innebærer at foreldre kan overføre dager seg i mellom. Merk imidlertid at det kun er lov til å overføre dager dersom det er behov fordi skoler/barnehager i perioder holder stengt pga covid-19 pandemien.

Det er bare omsorgsdagene arbeidstakere fikk på grunn av koronasituasjonen som annuleres. Hvis arbeidstaker har delt dager med annen omsorgsperson etter vanlig regelverk, beholdes disse.

Eksempel:

Stine og Petter bor sammen og har 2 barn under 12 år. De fikk begge doblet omsorgsdagene sine på grunn av koronasituasjonen, og hadde rett på 20 dager hver. Stine overførte alle sine 20 dager til Petter. Petter hadde dermed 40 dager, mens Stine hadde ingen dager. Petter har pr. 30. juni 2020 brukt opp alle sine 40 dager. Fra og med 1. juli 2020 har de rett på 10 dager hver.

Endringen gjeldende fra 1. juli innebærer at arbeidsgiver skal dekke de første 10 omsorgsdagene til en arbeidstaker, slik som det var før midlertidig forskrift 13. mars. Hvis noen dager allerede er utbetalt i 2020 (før 13. mars) skal disse telles med i de 10 dagene. Det vil si at arbeidsgiver ikke skal dekke mer enn 10 dager totalt i 2020.

Arbeidsgiver må betale for 10 omsorgsdager, men kan søke refusjon fra dag 11 (dersom man har arbeidstakere som har krav på mer enn 10 dager).

For omsorgsdager som er brukt fra

Eksempel: Arbeidsgiver har før 1. juli utbetalt de 3 første omsorgsdagene for en arbeidstaker. Etter 1. juli må arbeidsgiver dekke de 7 neste omsorgsdagene før det kan søkes om refusjon fra NAV.

Muligheten for å benytte ordningen er utvidet for foreldre som har barn med særlige smittevernhensyn eller at det er familiemedlemmer som det må tas særlig hensyn til. De kan benytte omsorgspengeordningen selv om skoler og barnehager er åpne. 
Det kreves legeerklæring som bekrefter slike særlige hensyn for at det skal kunne gis omsorgspenger. Arbeidsgiver må derfor be om at det fremlegges slik legeerklæring for at man skal være trygg på at det skal kunne gis refusjon fra NAV.

Dette gjelder også etter 1. juli og ut 2020 og selv om antall omsorgsdager er brukt opp.

Dersom skole eller barnehage har åpningstider som normalt kan man ikke lengre benytte omsorgspenger etter hovedregelen. Bare der barnet er i risikogruppe og dette dokumenteres med legeerklæring kan man nå benytte omsorgspenger.

Dersom de stenger i perioder eller er delvis stengt (kortere åpningstid) pga korona, kan omsorgsdager benyttes.

Dersom åpningstiden nå er slik at man må hente barnet tidligere, eksempelvis 2 timer kortere dager vil man kunne benytte omsorgspenger knyttet til dette fraværet. Om dette skal regnes som en hel dag av kvoten eller om det skal regnes i timer er opp til den enkelte arbeidsgiver. Etter loven kan arbeidsgiver regne fravær deler av dag som en hel dag. Er man fraværende disse 2 timene en dag kan man derfor regne 1 dag av tildelte kvote som forbrukt. Dersom arbeidsgiver ønsker det kan man imidlertid velge å bare trekke halv dag eller 2 timer. Her må arbeidsgiver finne ut hva som gjelder på den enkelte arbeidsplass. 

 

I perioden fra 13. mars til 30. juni gjaldt følgende ordning knyttet til omsorgsdager:

Omsorgspersoner fikk rett til dobbelt antall omsorgspengedager. Omsorgspenger kunne benyttes når barn er syke og trenger tilsyn men også når skoler og barnehager var stengt.

Av hensyn til at dette skal være praktisk håndterbart for NAV, gjaldt det nye antall dager generelt og var ikke begrenset til fravær knyttet til koronaviruset.

Doblingen gjaldt alle arbeidstakere uavhengig av hvor mange dager de hadde hatt per år fra før. Dager som allerede var brukt gikk til fradrag.

- Ett eller to barn som var 12 år eller yngre, fikk man 20 omsorgsdager hver i 2020.

- Tre barn eller flere som var 12 år eller yngre, fikk man 30 omsorgsdager hver i 2020.

- Enslige forsørgere og foreldre til kronisk syke fikk et utvidet antall dager med omsorgspenger.

- Frilansere og selvstendig næringsdrivende hadde rett på tilsvarende antall dager som ansatte, fratrukket en venteperiode på 3 dager.

De første 3 dagene skulle finansieres av arbeidsgiver, resten forskutteres av arbeidsgiver som kunne søke refusjon fra NAV. Det var ikke krav om legeerklæring fra dag 4.

For dager som er brukt i perioden 13. mars til 30. juni kan arbeidsgiver søke refusjon etter overnevnte regler. Det vil si at arbeidsgiver kan kreve refusjon fra dag 4.

For dager før 13. mars må arbeidsgiver dekke opptil 10 dager. For dager fra 13. mars til 30. juni må arbeidsgiver dekke 3 dager og refusjon fra dag 4. Fra 1. juli må arbeidsgiver igjen dekke 10 dager og refusjon fra dag 11, også selv om det brukes for stengte skoler/barnehager (dersom de igjen skulle bli stengt eller enkeltskoler/barnehager må stenge pga covid-19). Arbeidsgiver skal ikke dekke mer enn 10 dager totalt for 2020. Dager som er dekket tidligere år skal derfor trekkes fra. Hvis arbeidsgiver allerede har dekket for eksempel 7 dager så er det bare 3 dager som skal dekkes før man kan søke refusjon.

Det er ikke krav om legeerklæring fra dag 4, med unntak for barn som må være hjemme pga særlig smittevernshensyn, der kan det kreves legeerklæring fra dag 1. 

Refusjonskravet fremmes gjennom å sende inntektsmelding til NAV. Inntektsmeldingen er allerede endret slik at refusjonskrav kan fremsette fra fjerde dag. Det kreves ingen dokumentasjon utover inntektsmeldingen for å få refusjon.

Det fremgår på NAVs hjemmesider at de må behandle kravene manuelt og at det vil derfor ta noe tid før lønnen blir refundert. For å sikre en mest mulig effektiv håndtering ber NAV om at arbeidsgivere:

  • så langt det er mulig samler opp omsorgsdagene og ikke sender for hyppige inntektsmeldinger
  • holder oversikt over antall omsorgsdager den ansatte har rett på og benyttet seg av, slik at endringer og omgjøringer unngås

Når dagene med omsorgspenger er brukt opp, må man finne andre løsninger. Eks. hjemmekontor, ulønnet permisjon, redusert arbeidstid, ferie, eller fri med lønn dersom virksomheten har ordninger for det. Dersom man har barn som må holdes hjemme pga særlige smittevernshensyn har man rett til å være hjemme selv om omsorgsdagene er brukt opp (se eget spørsmål/svar om dette).

Det har aldri vært et påbud om legeerklæring når arbeidsgiver skal dekke omsorgsdager (10 dager), men noe arbeidsgiver har hatt mulighet til å kreve. Det har altså vært en «kan-bestemmelse». I 2020 kan du som arbeidsgiver imidlertid ikke kreve legeeklæring fra dag 4. Unntaket er hvis barnet holdes hjemme av særlig smittevernshensyn, da skal det legges frem legeerklæring fra dag 1.

Det ble 13. mars åpnet for at foreldre kan overføre dager seg imellom, samtidig med at kvoten ble doblet. Fra 1. juli nullstilles dagene, herunder også overførte dager.

Det er ikke gjort endring i forskriften § 4-2 som regulerer retten til å overføre dager mellom omsorgspersoner. Det innebærer at foreldre kan overføre dager seg imellom. Merk imidlertid at det kun er lov til å overføre dager dersom det er behov fordi skoler/barnehager i perioder holder stengt pga covid-19 pandemien. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom enkelt skoler/barnehager må stenge pga mistanke om korona e.l.

Nei, dersom arbeidsgiver dekker kostnader til arbeidstakers reiser mellom hjemmet og det faste arbeidsstedet må arbeidsgiver trekke skatt og betale arbeidsgiveravgift av fordelen. Innrapporteres på a-meldingen som «Kontantytelse» - «Annet» dersom arbeidsgiver refunderer kostnaden eller som «Naturalytelse» - «Annet» dersom arbeidsgiver kjøpertjeneste til arbeidstaker.

Forskrift av 19.11.1999 nr. 1158 § 5-15-5 sjette ledd har en bestemmelse som sier at arbeidsgiver kan dekke kostnader til reise mellom hjem og arbeidssted (arbeidsreiser) skattefritt dersom reisen skyldes ekstraordinære forhold i arbeidet.

Forskriften sier bl.a. at dette kan være aktuelt når det er behov for skjermet transport (sikkerhetskjøring).

Vi har fått spørsmål om denne bestemmelsen kan legges til grunn for å utbetale bilgodtgjørelse skattefritt for arbeidstakers reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser).

Spørsmålet hadde sin bakgrunn i at arbeidsgiver ønsket at en nøkkelperson i virksomheten skulle kjøre egen bil til jobb, i stedet for å ta toget og da for å unngå smitte.

Etter vår oppfatning kan ikke bestemmelsen benyttes for å utbetale skattefri bilgodtgjørelse for arbeidsreisene i denne situasjonen. Bestemmelsen har sin bakgrunn i behovet for skjermet transport for nøkkelpersoner som er truet på livet, f.eks. enkelte politikere.

Dersom Finansdepartementet eller skatteetaten kommer med en uttalelse om at bestemmelsen kan legges til grunn vil vi publisere dette.

Vi tviler på at dette vil komme, da rådene er å ha hjemmekontor.

Vi har også fått spørsmål om denne bestemmelsen kan benyttes dersom offentlig transport slutter å gå.

Etter vår oppfatning kan ikke bestemmelsen benyttes i slike tilfeller. Bestemmelsen gjelder i de tilfeller reisen skyldes ekstraordinære forhold i arbeidet.

Ja, dette må bli arbeidsgivers risiko og derfor må lønn betales til den ansatte i perioden vedkommende er forhindret fra å komme seg på jobb.

Nei, arbeidsgiver kan ikke pålegge karantene, det må myndighetene gjøre, men arbeidsgiver må innenfor styringsretten kunne beslutte at den ansatte ikke møter på jobb slik at man unngår eventuell smitte.

Hvis arbeidstaker kan jobbe hjemmefra, så kan arbeidsgiver kreve at dette gjøres. Dersom det ikke er mulig å jobbe hjemmefra, så får arbeidsgiver uansett lønnsplikt i perioden.

Forutsetning:

Arbeidstaker er på feriereise til Italia. Pga. av risiko for koronasmitte blir hun satt i karantene i 14 dager på hotellet i Italia. Vedkommende jobber ikke i karanteneperioden.

 

Svar: 

Nei, dette kan ikke anses som tjenesteopphold/yrkesreise. Dersom arbeidsgiver dekker slike kostnader, må det trekkes skatt og betales arbeidsgiveravgift av beløpet. Innrapporteres på a-meldingen som «Kontantytelse» - «Annet».

Forutsetning:

Arbeidstaker er på feriereise til Italia. Pga. risiko for koronasmitte blir hun satt i karantene i 14 dager på hotellet i Italia. Hun kan utføre sitt arbeid fra dette hotellrommet.

Svar:

Etter vår oppfatning må kostnadene anes som overnattingskostnad og ikke som kostander til hjemmekontor/kontorleie. Dersom arbeidsgiver velger å refundere hotellkostnadene må det trekkes skatt og betales arbeidsgiveravgift. Innrapporteres på a-meldingen som «Kontantytelse» - «Annet».

Nei, arbeidsgivers dekning vil være en skattepliktig fordel. Dersom arbeidsgiver likevel velger å dekke kostnadene til hjemreise må arbeidsgiver trekke skatt og betale arbeidsgiveravgift av beløpet. Innrapporteres på a-meldingen som «Kontantytelse» - «Annet».

Forutsetning:

Arbeidstaker er på tjenestereise til Italia. Pga. av risiko for koronasmitte blir hun satt i karantene i 14 dager på hotellet i Italia.

Svar:

Hele reisen må anses som en tjenestereise/yrkesopphold, også utvidelsen. Arbeidsgiver kan dekke overnattingsutgifter og diett skattefritt på samme måte som for andre tjenestereiser/yrkesopphold. Det samme gjelder kostnader til ny flyreise hjem etter utvidelsen.

Forutsetning:

Arbeidstaker har normalt ikke hjemmekontor. I forbindelse med at arbeidstaker er satt i karantene i 14 dager arbeider arbeidstaker på hjemmekontor i egen bolig.

Svar:

Godtgjørelse for hjemmekontor kan arbeidsgiver utbetale skattefritt inntil kr 1 850. Skattedirektoratet skriver i Skatte-ABC at arbeidsgiver ikke trenger å avkorte beløpet selv om arbeidstaker har brukt rommet til hjemmekontor bare deler av året. Det er imidlertid en forutsetning at det er et eget rom i hjemmet som utelukkende benyttes som hjemmekontor for arbeidsgiver.

Når arbeidsgivers dekning av bredbånd klart er begrunnet i å holde aktiviteten i virksomhetene i gang og å redusere smittefaren, mener Skattedirektoratet at det må kunne legges til grunn at ytelsen ikke vil utløse skatteplikt såfremt tiltaket er midlertidig og forholdsmessig. Dekningen er da skattefri bare i den spesielle situasjonen vi nå er i pga. korona-utbruddet.

Arbeidstaker som til vanlig helt eller delvis får dekke kostnader til bredbånd i hjemmet omfattes ikke av skattefritaket for bredbånd.

Forutsetning:

Arbeidsgiver har planlagt og bestilt et kick-off-møte i Paris fra onsdag til fredag i uke 11. Turen/møtet blir avlyst pga. risiko for koronasmitte. 4 ansatte har bestilt og betalt en privat utvidelse fra fredag til søndag og ønsker å benytte flybillettene som arbeidsgiver allerede har kjøpt for å komme seg ned til Paris.

Svar:

I et slikt tilfelle dekker arbeidsgiver reise til og fra et privat opphold. Arbeidsgivers dekning av kostnader til denne flybilletten blir da en skattepliktig fordel. Det har ingen betydning at det faglige seminaret er avlyst og at billettene ikke kan kanselleres.

Svært mange arbeidstakere jobber nå helt eller delvis hjemmefra fordi de er i karantene, isolert eller som et tiltak for å begrense ferdsel og mange mennesker på ett sted. Dette er såkalte hjemmekontor som har kommet i stand på svært kort tid, og som ikke er ment som varige løsninger. De er derfor ikke vurdert og avtalt på samme måte som når man planlegger for at en medarbeider skal ha fast arbeidssted hjemme for en periode eller i deler av stillingen sin.

Det er ikke gitt noen spesielle unntak for reglene om hjemmekontor i forbindelse med Korona-epidemien, så arbeidsgiver har fortsatt ansvar for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø enten det er på kontoret, på hjemmekontor eller andre steder.

I tillegg til de generelle kravene om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og arbeid ved dataskjerm, finnes det en forskrift som utdyper kravene til hjemmekontor, og som bl.a. stiller krav til at det skal inngås en egen avtale som regulerer dette arbeidet.

MEN - unntatt fra denne forskriften er kortvarig eller tilfeldig arbeid.

Vår anbefaling nå er derfor som følger:

1. Så snart de aller viktigste tiltakene for å trygge folks helse og virksomhetens videre drift er vurdert, bør arbeidsgiver gi sine arbeidstakere informasjon om at selv om dette er en unntakssituasjon, skal de forsøke å innrette seg slik at arbeidsmiljøet blir best mulig. Her kan virksomheten fortelle hva slags utstyr den enkelte kan ta med seg hjem, om de har mer/alternativt utstyr man kan få tak i, oppfordre til best mulige arbeidsplasser, fysisk aktivitet og pauser, etc, og utover dette ha dialog med sin nærmeste leder om hvordan hjemmekontorløsningen fungerer.

2. Arbeidsgiverne bør også sikre at lederne har god dialog med sine medarbeidere. Hjemmekontor i den situasjonen vi er nå byr på mange risikofaktorer både hva gjelder bruk av rusmidler, spillproblemer og mental helse, så god kommunikasjon mellom leder og medarbeider er spesielt viktig.

3. Hvis man så ser at utstrakt arbeid hjemmefra blir en mer langvarig løsning (vår/sommer) bør man vurdere de punktene som fremgår av forskriften, og opprette avtaler. Det kan naturligvis også innebære å anskaffe utstyr som er bedre egnet enn det man kanskje finner forsvarlig en kort periode med tilnærmet unntakstilstand i samfunnet.

Nei - det kan man ikke. Tanken bak reglene for skattefri overtidsmat ved arbeid minst 10 timer sammenhengende, er at den ansatte i slike tilfeller må kjøpe seg et ekstra måltid utenfor hjemmet eller få gratis mat av arbeidsgiver. Arbeidsgiver kan ikke dekke utgifter til vanlig mat i hjemmet skattefritt. Dette anses som en privatutgift.

Arbeidsgiver må kunne be om at den ansatte oppgir om en har foretatt reiser til områder hvor det foreligger smitterisiko. Dette for at arbeidsgiver skal kunne vurdere om det foreligger behov for tiltak i forhold til den ansatte slik at en kan unngå spredning av smitte på arbeidsplassen.

Ja, som følge av folketrygdloven § 25-16 med tilhørende forskrifter kan arbeidsgiver be om at den ansatte oppgir om fraværet er relatert til Korona eller ikke. Dette er nødvendig for at arbeidsgiver skal kunne behandle refusjonskravet som følger av folketrygdloven. Vi anbefaler ikke at man oppbevarer eller lagrer informasjon utover at det svares Ja/Nei på om fraværet skyldes Korona. Forskriften angir at den ansatte må oppgi i egenmelding om fraværet skyldes Korona. Vi kan ikke se at det må foreligge en skriftlig egenmelding fra den ansatte som inneholder denne informasjonen, men at det holder med at det foreligger en registrering fra arbeidsgiver om at dette er bekreftet av den ansatte. Har man skriftlig egenmelding kan man selvfølgelig tilføye et slikt spørsmål der. Har man annen elektronisk registrering av fravær kan man tilføye en kode som viser at fraværet er relatert til Korona eller ikke, slik at man senere kan skille tilfellene fra hverandre.

Det vil være arbeidstakers risiko å komme seg hjem igjen etter endt feriereise. Arbeidstaker har ikke krav på lønn. Det kan vurderes om den ansatte har krav på sykepenger.

Utgangspunktet er at arbeidsgiver ikke kan nekte ansatte å reise til utlandet, da arbeidstaker selv bestemmer over egen fritid. Slik situasjonen er nå, hvor myndighetene pålegger karantene ved hjemkomst, mener vi imidlertid at arbeidsgiver må kunne pålegge arbeidstaker til å ikke reise til utlandet. Dersom arbeidstaker ikke overholder et slik pålegg så må arbeidsgiver kunne gi advarsel for dette.

Nei, det kan arbeidstaker ikke kreve. Men blir partene enige, så er det helt i orden å gjøre om på ferietidspunktet.

Arbeidsgiver har styringsrett hva gjelder fastsettelse av ferie. Hva gjelder generelt «feriestopp» kan arbeidsgiver beslutte at det nå ikke skal innvilges ferie en bestemt periode, dersom ferie ikke allerede er avtalt/fastsatt.

Det er ingen lovregler om avspasering. Så dette vil bero på en fortolkning av de avtaler som gjelder i virksomheten. Det er sjelden at slike avtaler gir arbeidsgiver rett til å pålegge uttak av avspasering. Som regel krever uttak av avspasering at partene blir enige.

Nei det kan ikke pålegges testing av ansatte. Arbeidsgiver kan oppfordre til testing dersom den ansatte opplyser å ha vært i et område med smitte eller er syk, evt. om arbeidsgiver setter arbeidstaker i karantene. Men testing kan ikke pålegges

Helsenorge.no skriver at det pr. i dag ikke finnes vaksine mot sykdommen. Dersom slik vaksine kommer på markedet og arbeidsgiver dekker kostandene vil fordelen være skattepliktig for arbeidstaker. Arbeidsgiver må trekke skatt og betale arbeidsgiveravgift. Innrapporteres som «Naturalytelse» - «Annet». Dersom arbeidsgiver refunderer kostnadene skal innrapporteringen være «Kontantytelse»- «Annet.

For helsepersonell og arbeidstakere som skal på tjenestereise/yrkesopphold til risikoområder, ev. arbeidstakere som av andre grunner er spesielt utsatt for smitterisiko vil arbeidsgivers dekning av kostnader være skattefri. Verdien skal da ikke innrapporteres på a-meldingen.

Arbeidsgiver kan ikke dekke kostnader til vaksine skattefritt for arbeidstakere som skal på feriereise/private reiser til risikoområder. Dette gjelder selv om arbeidsgivers begrunnelse for å dekke slik kostnad er at arbeidstakerne skal unngå å bli sykmeldt.

Det fremgår av forskrift at personer som bryter nasjonale myndigheters reiseråd og som derfor får karanteneplikt ved hjemkomst til Norge kan tape retten til sykepenger. Dersom den ansatte da reiser ut til tross for anbefaling om å ikke reise vil de kunne nektes sykepenger i den karantenen som oppstår når de returnerer til Norge. Dette gjelder også i arbeidsgiverperioden.

Dersom arbeidsgiver opplever dette vil de kunne stanse utbetaling av sykepenger og be den ansatte henvende seg til NAV for en nærmere vurdering dersom den ansatte ønsker det. Saken vil da bli behandlet som alle andre saker hvor den ansatte nektes sykepenger etter bestemmelsen i folketrygdloven § 8-4.

De nye retningslinjene trer i kraft for utreiser fra Norge fra og med 17. april. Reiser som foretas før dette tidspunkt omfattes da ikke av forskriften, men ønsker arbeidsgiver å få prøvet sykepengeretten også ved slike reiser fordi den ansatte har opptrådt i strid med interne retningslinjer i virksomheten, kan de på samme måte nekte utbetaling av sykepenger og få saken prøvet hos NAV og eventuelt i Ankenemnda for sykepenger. Man vil da ikke ha samme støtte i regelverket som under den nye forskriften.

I perioden fra 16. mars til 31. mai 2020 har ansatte hatt anledning til å benytte egenmelding i 16 dager fra første fraværsdag. Dette betyr at man har hatt anledning til å benytte egenmelding i hele arbeidsgiverperioden på 16 kalenderdager dersom man har vært syk uavhengig av grunn.

I perioden før 16. mars og for fravær fra og med 1. juni 2020 gjelder ikke disse unntakene lengre og man faller tilbake på de reglene som var gjeldende før forskriften trådte i kraft. Det betyr at man nå følger de regler man tidligere fulgte. Dersom dette var lovens regler kan man nå igjen kun benytte egenmelding i 3 dager før arbeidsgiver kan kreve sykmelding fra dag 4 og at man maksimalt har 4 tilfeller av inntil 3 dager i løpet av 12 måneder. For de som følger IA-prinsippene kan man nå bare bruke inntil 8 dager per tilfelle og 24 tilfeller i løpet av en 12 måneders periode.

Begge varianter gjelder alle typer fravær og det er ingen spesielle regler for koronatilfellene.

I perioden fra 16. mars til 31. mai 2020 holder det at arbeidsforholdet har vart i 4 uker og ikke i 2 måneder som har vært gjeldende regelverk frem til nå. Ansatte har nå mulighet til å benytte egenmelding 4 ukers ansettelse. Dette er sammenfallende med opptjeningen av når  arbeidsgiver blir ansvarlig for å betale en arbeidsgiverperiode ved sykdom.

For fravær før 16. mars og fravær fra og med 1. juni 2020 gjelder de «vanlige» reglene for opptjeningstid noe som betyr at det kreves 2 måneders ansettelse før ansatte kan benytte egenmelding.

Begge varianter gjelder alle typer fravær og det er ingen spesielle regler for koronatilfellene.

Nei, der den ansatte er fraværende og dette skyldes situasjonen omkring korona vil arbeidsgiverperioden fortsatt være 16 kalenderdager. Arbeidsgiver kan ikke sende de ansatte direkte til NAV fra dag 4 men er pålagt å legge ut sykepengene innenfor arbeidsgiverperioden på 16 dager for deretter å søke refusjon fra NAV fra dag 4. Se utfyllende om dette under spørsmålet «Hvordan kreve refusjon fra NAV fra dag 4 før sykefravær som skyldes Korona?»

Arbeids- og sosialdepartementet har i 20. mars 2020 vedtatt en forskrift som reduserer arbeidsgivers kostnader i arbeidsgiverperioden for fravær som er relatert til koronavirus til 3 kalenderdager. Etter forskriften skal arbeidsgiver utbetale sykepenger som normalt og deretter søke om refusjon fra NAV fra dag 4 til 16. Refusjon søkes i perioden 16. mars til 31. mai 2020 basert på egenmelding for hele perioden og arbeidsgiver kan ikke kreve legeerklæring fra den ansatte da man også har utvidet muligheten for å benytte egenmelding til å gjelde i hele arbeidsgiverperioden. Fra 1. juni gjelder igjen de «vanlige» reglene for egenmelding og arbeidsgiver kan da kreve sykmelding fra dag 4 eller dag 9 avhengig av om man følger prinsippene i IA avtalen eller ikke.  Det er fortsatt mulighet for refusjon basert på egenmelding i hele perioden da myndighetene også vektlegger at dette er en mulighet arbeidsgiver kan benytte.

Endringen mht. refusjon gjelder fra 16. mars 2020. Det gis ikke refusjon for den delen av arbeidsgiverperioden som starter før 16. mars. Den delen av arbeidsgiverperioden som løper fra 16. mars eller senere vil omfattes av refusjonsordningen.

Der arbeidsgiverperioden starter onsdag 11. mars vil arbeidsgiver måtte dekke arbeidsgiverperioden på vanlig måte fra 11. mars og frem til 15. mars, dette utgjør 5 dager. Fra den 16. mars vil arbeidsgiver få refusjon fra dag 1 regnet fra den 16. mars når reglene trådte i kraft.  Det blir da ikke refusjon fra dag 4 som for fravær med oppstart 16. mars eller senere, men fra dag 6 som var 16. mars.

Ja, NAV har 2. april laget ferdig en søknad slik at arbeidsgiver kan sende inn refusjonskrav for arbeidsgiverperioden i koronarelaterte tilfeller.

 

Det er også mulig å sende flere refusjonskrav samtidig. De er utarbeidet skjem for inntil 50 ansatte og for flere enn 50 ansatte der man har sammenhengende perioder. Er det flere fravær i samme arbeidsgiverperiode må man søke på skjema som gjelder en enkelt person. Disse kan ikke ligge i samleskjema.

Du søker refusjon på følgende måte:

Steg 1

Arbeidsgiver beregner og utbetaler sykepenger innenfor rammen av arbeidsgiverperioden på vanlig måte. Man beregner da en sats for sykepengene og utbetaler denne på de dager vedkommende skulle arbeidet innenfor rammen av arbeidsgiverperioden på 16 kalenderdager. Dersom fraværet ikke strekker seg utover arbeidsgiverperioden går man nå til steg 2.

Dersom fraværet strekker seg utover arbeidsgiverperioden på 16 kalenderdager må arbeidsgiver sende digital inntektsmelding til NAV. Her gjør man som vanlig ved at man angir hvem kravet gjelder, velger ytelse sykepenger og fyller ut hele arbeidsgiverperioden på 16 dager. Man skal altså angi hele arbeidsgiverperioden og ikke bare de 3 dagene arbeidsgiver har som kostnad. Når alle 16 dagene er angitt må man angi om man betaler lønn utover arbeidsgiverperioden på 16 dager eller ikke. Dersom arbeidsgiver forskutterer sykepenger og krever refusjon må man angi lønnen man utbetaler og perioden man utbetaler lønn. Dette altså som tidligere.

Så sender man inntektsmeldingen som normalt. Når den er sendt går man til steg 2.

Steg 2

Når arbeidsgiver har betalt alle dager en skal betale for i arbeidsgiverperioden må man fylle ut den nye søknaden om refusjon fra 4 dag.

Du finner søknadene ved å logge inn på NAV sine sider:

Min side - arbeidsgiver

NAV skriver følgende om når utbetalingen kan forventes:

Når kommer pengene?

Vi behandler refusjonskravene fortløpende etter hvert som de kommer inn. I forbindelse med pandemien tilbyr vi å utbetale refusjoner hyppigere enn én gang i måneden. Dere kan nå velge hyppighet i en ny tjeneste i Altinn.

Ja, ansatte som er blitt smittet av koronaviruset har på vanlig måte rett til sykepenger, basert på den vanlige vurderingen om at man er blitt arbeidsufør på grunn av sykdom. De kan bruke egenmelding eller sykmelding etter de reglene som nå gjelder.

Personer som må holdes isolert har rett til sykepenger hvis personen utgjør en risiko som smittekilde. Det kreves ikke bevis for at pasienten faktisk er smittebærer, det er nok at det er en risiko for at pasienten er smittebærer. Den ansatte trenger ikke gå til legen, men kan levere egenmelding.

De øvrige vilkårene for rett til sykepenger må være oppfylt. Det må blant annet undersøkes om det er mulig å tilrettelegge arbeidsoppgavene. For personer som må isoleres i hjemmet kan hjemmekontor være et aktuelt tiltak. For de som kan jobbe for fullt ved tilrettelegging gjennom hjemmekontorløsning gjelder vanlig lønn og ikke sykepenger.

Ansatte som har vært i utlandet er pålagt karantene etter en forskrift. Disse vil på lik linje med de som kan være smittet og som vurderes å være en smittekilde ha rett til sykepenger i karanteneperioden. De ansatte som er i karantene etter disse reglene trenger ikke å gå til legen for å skaffe sykmelding, men kan levere egenmelding som dokumentasjon.

Ja, i denne situasjonen er det er åpnet for at legen kan vurdere pasienten og eventuelt sykmelde pr. telefon eller videosamtale. Det er opp til sykmelder å vurdere hvordan dette skal gjøres og hva som er faglig forsvarlig.

Det er i perioden 16. mars til 31. mai 2020 ikke lengre er noen begrensning i antall dager man kan benytte egenmelding innenfor arbeidsgiverperioden, vil det heller ikke være noen begrensning i antall tilfeller. Egenmelding kan derfor benyttes i inntil 16 dager hver gang arbeidsgiver blir ansvarlig for betalingen uten noe øvre tak i denne perioden.

Fra 1. juni 2020 går man tilbake til de «vanlige» reglene for egenmelding som etter loven er maksimalt 3 dager i sammenheng og 4 ganger per 12 måneder eller 8 dager i sammenheng og 24 dager per 12 måneder etter IA. Hvordan man skal telle dagene som nå er forbrukt under koronaperioden fra 16. mars til 31. mai 2020 er ikke avklart og vi kommer tilbake når avklaring med direktoratet foreligger. Det som er sikkert er at arbeidsgiver selv kan beslutte å se bort fra forbrukte egenmeldinger i perioden og bare telle det som er brukt før 16. mars og etter 31. mai. Dette er en løsning som er bedre enn det loven legger opp til og kan velges dersom arbeidsgiver ønsker det.

Det vil fortsatt være mulig å bli fratatt retten til å benytte egenmelding basert på at egenmeldingsordningen er blitt misbrukt, disse reglene gjelder som før koronasituasjonen.

I forbindelse med koronasituasjonen har det kommet mange spørsmål om ansatte nå kan benytte egenmelding for deler av dag. Mange arbeider hjemmefra og kan i en del tilfeller yte noe arbeid selv om en er blitt syk. Der arbeidsgiver og arbeidstaker sammen blir enige om at situasjonen kan tilpasses slik at den ansatte arbeider deler av dagen, kan den ansatte også benytte egenmelding selv om dette ikke er fravær hele dager. Dette som en følge av at man nå har rett til å bruke egenmelding i hele arbeidsgiverperioden på 16 dager og at det i løpet av denne perioden vil være relevant og viktig for mange arbeidsgivere å finne løsninger som medfører aktivitet selv om lege ikke kontaktes. Arbeidsgiver kan da beregne en grad av arbeid og så søke refusjon for resten fra dag 4 og utover i arbeidsgiverperioden. Eksempelvis der man blir enige om at den ansatte arbeider 50% så kan arbeidsgiver sende den nye refusjonssøknaden med krav om refusjon av 50% sykepenger fra dag 4.

Arbeidstaker kan melde fra til NAV i form av en egenerklæring hvor den som mottar stønaden forklarer NAV hvordan sykdommen gjør at man blir avhengig av hjelp for å ta seg av barnet. Arbeidstaker kan egenmelde en slik utsettelse uten å legge frem legeerklæring i inntil fire uker. Arbeidsgiver som forskutterer lønn under foreldrepenger bør be den ansatte som foretar endringer i stønadsperioden om å melde fra til arbeidsgiver.

Arbeidstaker kan melde fra til NAV i form av en egenerklæring hvor den som mottar stønaden forklarer NAV hvordan sykdommen gjør at man blir avhengig av hjelp for å ta seg av barnet. Arbeidstaker kan egenmelde en slik overføring til den andre forelderen uten å legge frem legeerklæring i inntil fire uker. Arbeidsgiver som forskutterer lønn under foreldrepenger bør be den ansatte som foretar endringer i stønadsperioden om å melde fra til arbeidsgiver.

Arbeidstaker beholder utsettelsen. Om arbeidstakeren blir syk i en lengre periode enn hva NAV har godkjent utsettelse for, kan søke om videre utsettelse grunnet sykdom. Det er nå ikke lenger et krav om å legge frem dokumentasjon for de fire første ukene arbeidstaker utsetter. Arbeidstaker melder fra til NAV i form av en egenerklæring hvor arbeidstaker gjør rede for hvordan sykdommen fører til et behov for hjelp for å ta seg av barnet. Arbeidsgiver som forskutterer lønn under foreldrepenger bør be den ansatte som foretar endringer i stønadsperioden om å melde fra til arbeidsgiver.

Bedriftshelsetjenesten kan bistå virksomhetene med forebyggende aktiviteter som kartlegging og risikovurdering, informasjon og opplæring.
Noen har allerede utarbeidet informasjonsmateriell for oppslag eller annen bruk på arbeidsplassene.
Det er ikke BHT som skriver sykmeldinger, beordrer karantene mm.
BHT kan også bistå med vaksinerådgiving og vaksinering knyttet til arbeidsrelatert reisevirksomhet, personer i risikogrupper mm, men foreløpig finnes det ingen ferdig vaksine mot Coronavirus.

For Koronaviruset gjelder i utgangspunktet hygieneanbefalinger som for andre luftveisinfeksjoner, men pga. epidemiens omfang skal man ta enda flere forholdsregler enn man vanligvis gjør.

God håndhygiene er fortsatt noe av det viktigste, altså grundig håndvask med såpe og lunket vann. Slik vask bør gjøres når man kommer hjem, før man lager mat og spiser, ved toalettbesøk, når man har vært i områder med mange personer, hvis man nyser/hoster osv. Hånddesinfeksjon er et godt alternativ eller supplement dersom håndvask ikke er enkelt tilgjengelig.

Gode hostevaner: må man plutselig hoste/nyse, så gjør man helst det i et papir som kastes, og så vasker man hendene. Har man ikke papir tilgjengelig, hoster man i albuen.

Personer som har selv milde symptomer på luftveisinfeksjon skal unngå kontakt med andre (karantene) til minimum én dag etter at symptomene er borte.  

Videre skal alle holde god avstand til hverandre, minimum en meter så sant det er mulig, og holde seg unna områder med mange mennesker.

Arbeidsgiver bør sørge for at alle som har mulighet til å jobbe hjemmefra gjør det, og at de som må møte på arbeidsplassen ikke sitter/står i nærheten av hverandre.

Videre bør arbeidsgiver iverksette tiltak for å sikre håndvask med såpe og vann, godt synlig og lett tilgjengelig hånddesinfeksjon, tilgang på papirlommetørklær/tørkepapir, god tilgang på avfallsbeholdere og gode renholdsrutiner, inkl. hyppig rengjøring av typiske berøringsflater.

Arbeidsgiver bør også gi informasjon til arbeidstakerne om smittefare generelt, og viktigheten av god håndhygiene, hostevaner og avstand spesielt.
Illustrerende oppslag kan lastes ned fra Folkehelseinstituttets nettsider, www.fhi.no.

Skatteetaten har lagt ut følgende informasjon på sine nettsider:

ID-kontroll ved publikumsmottakene på skattekontorene er stengt inntil videre, men det er opprettet en ny, midlertidig rutine for håndtering av ID-kontroll.

Dette må du gjøre som arbeidsgiver

Logg inn og fyll ut RF 1355 – Søk skattekort for utenlandsk arbeidstaker.

For å kunne gjennomføre ID-kontroll senere, må du oppgi korrekt adresse, e-postadresse og telefonnummer på arbeidstakeren.

ID-kontroll når ID-kontorene gjenåpner

Alle som tildeles D-nummer og skattekort uten fysisk ID-kontroll, må møte til ID-kontroll når ID-kontorene gjenåpner for publikum.

Skatteetaten tar kontakt med de det gjelder når publikumsmottakene gjenåpner og det kan foretas ID-kontroll ved fysisk oppmøte.

De fristene som har fått utsatt innbetalingsfrist er:

  • Arbeidsgiveravgift for 2. termin har fått utsatt betalingsfrist til 17. august (opprinnelig frist var 15. mai). Finansskatt på lønn for 2. termin har fått utsatt betalingsfrist til 15. august (opprinnelig frist var 15. mai)
  • Arbeidsgivers innbetaling av forskuddstrekk skal betales til ordinære frister (har ikke fått utsettelse)
  • Forskuddsskatt for personlig skattyter har fått utsatt betalingsfrist for 1. termin til 4. mai (opprinnelig frist var 15. mars) og 2. termin til 15. juli (opprinnelig frist var 15. mai)
  • Forskuddsskatt for selskaper har fått utsatt betalingsfrist til 1. september (opprinnelig frist var 15. april)
  • Merverdiavgift for 1. termin har fått utsatt betalingsfrist til 10. juni (opprinnelig frist var 14. april)

Vi presiserer at innsendingsfristene for mva-meldingen og a-meldingen ikke er endret. Disse oppgavene skal altså leveres innen ordinære fristen, det er kun betalingsfristen som er utsatt.

Fristene for innsending av a-melding og mva-melding er uendret, men det vil ikke bli ilagt tvangsmulkt ved for sen levering.

Fristen for innlevering av skattemelding for næringsdrivende og selskaper er utsatt fra 31. mai til 31. august.

Fristen for innsending av årsregnskap til Regnskapsregisteret er endret til 30. september (opprinnelig frist var 31. juli). 

Generell (25%) og middels (15%) sats er uendret og vil gjelde i hele 2020. Lav sats er vedtatt til 6 % i perioden 1.4-31.10, og 12% resten av året.

Det er leveringstidspunktet som styrer hvilken sats en vare eller tjeneste skal faktureres med, jf. merverdiavgiftsloven (mval) § 22-1. Leveres en tjeneste før 1. april skal det beregnes 12%, mens det er 6% som vil være gjeldende ved levering etter 1. april. Innføringen av denne nye satsen skjedde veldig hurtig og det vil nok derfor være mange som ikke har rukket å implementere den nye satsen i tide. Hvis det feilaktig er fakturert med 12% etter 1. april skal dette beløpet betales inn til staten, jf. mval § 11-4. Hvis betaling skal unnlates må feilen rettes overfor kjøper.

I situasjonen som nå har oppstått er det mange som ikke ønsker eller har lov til å oppsøke fysiske kurs og konferanser. Derfor vil vi i tiden fremover endre alle våre fysiske hotellkurs til digitale alternativer, som du kan følge fra din egen PC hjemme eller på kontoret. 

Er du blant dem som har fått ekstra tid som kan brukes til kompetanseheving på hjemmekontoret? Du finner hele vårt tilbud av kurs og konferanser her

 

Ekstra digitale kurs i koronatider

Her finner du en oversikt over kursene vi holder knyttet til koronasituasjonen. 

Les mer og meld deg på

Flere spørsmål?

Simployers rådgivere svarer hver dag på spørsmål fra Faghjelp-kunder skriftlig og telefon.
Du kan lese mer om Faghjelp og kjøpe tilgang her.
Er du kunde av Faghjelp og ønsker å stille spørsmål? Her finner du supportsenteret