Ofte stilte spørsmål fra arbeidsgivere under koronakrisen

Koronaviruset spres nå både i Norge og internasjonalt, og mange norske arbeidstakere vil i tiden fremover bli eksponert for viruset privat eller i jobbsammenheng. Det reiser en del spørsmål for arbeidsgivere, som må forholde seg til arbeidstakere med påvist eller mistanke om smitte. 

Her er noen av de vanligste spørsmålene våre rådgivere får om dette temaet. 

Sist oppdatert: 30.03.2020

 

HOLD DEG OPPDATERT: Vi sender ut gratis nyhetsbrev hver 14. dag hvor vi holder deg som jobber med HR, personal, lønn, økonomi, HMS eller er leder oppdatert på de viktigste nyhetene. Det vil bli noen ekstra nyhetsbrev i den krevende perioden vi nå er inne i. 

Meld deg på her.

Ofte stilte spørsmål

 

Spørsmål knyttet til permittering i forbindelse med koronaviruset

Permitteringsadgangen er ikke lovbestemt, men det kan benyttes der virksomheten opplever midlertidig driftsinnskrenkning eller driftsstans. Det er på det rene at koronasitusjonen kan medføre mangel på arbeid, f.eks. i form av at kunder eller bestillinger uteblir, og arbeidsgiver vil da ha permitteringsadgang.  

Varselfristen ved permittering er ikke lovbestemt og Regjeringen foreslår ingen endringer i denne denne. Hovedregelen er at varselfristen er 14 dager, og dette gjelder også ved permittering pga koronasituasjonen. Det er imidlertid i tariffavtaler og fra NAV åpnet for varsel på 2 dager der det permitteres på grunnlag av slike uforutsette hendelser som er nevnt i arbeidsmiljøloven § 15-3 tiende ledd. Dette er ved "ulykker, naturhendelser eller andre uforutsette hendelser". Om 2 dagers varsel kan benyttes må vurderes konkret, men vi antar at den kan benyttes av de virksomhetene som er pålagt å stenge på grunnlag av helsemyndighetenes retningslinjer. Andre virksomheter antar vi normalt må bruke 14 dagers varsel.

Når varselfristen er over og permitteringen iverksettes, må arbeidsgiver betale lønn i en arbeidsgiverperiode. Denne lønnspliktperioden er nå 2 dager. Arbeidsgivere som allerede har betalt to eller flere dager med lønnsplikt ved ikrafttredelsen, som er 20. mars, slipper flere dager med lønnsplikt etter dette.

Arbeidsgiver betaler to dager med lønn etter at permitteringen er iverksatt. Etter dette tar staten over inntektssikringen til den permitterte. Fra og med 20. mars sikres permitterte 100 prosent lønn inntil 6G fra dag 3 til dag 20. Vi kan foreløpig ikke si noe om hvordan NAV vil utbetale disse 18 dagene, herunder om det blir utbetalt alle kalenderdager eller hvordan de vil bli utbetalt for de som er delvis permitterte. Vi vet bare at den permitterte skal sikres lønn inntil 6G i 18 dager. 

Permitteringsvarselet skal ha informasjon om:

  • permitteringens årsak,
  • varslingsdato,
  • dato for iverksettelse og permitteringens lengde,
  • hvem som blir permittert og
  • om det er hel eller delvis permittering.

For å kunne behandle søknad om dagpenger ber NAV også om at følgende informasjon tas med:

  • Om det er enighet mellom partene på arbeidsplassen om permitteringen (JA/NEI) 
  • Den permittertes stillingsstørrelse 
  • Når den permitterte ble ansatt i bedriften.  

Lønnspliktdagene er de første 2 dagene som arbeidstaker etter sin arbeidsplan skulle hatt om permitteringen ikke ble iverksatt. Dersom arbeidstaker permitteres delvis, f.eks. 50 prosent slik at det skal jobbes annenhver dag, blir lønnspliktdagene de 2 første dagene vedkommende ikke er på jobb. Dersom det permitteres 50 prosent, slik at det skal jobbes halve dager, vil arbeidsgiver måtte betale full lønn i 4 dager. Lønnsbelastningen for arbeidsgiver knyttet til permitteringen blir da tilsvarende 2 hele dager.

Når arbeidsgiver gir arbeidstaker skattepliktige naturalytelser skal arbeidsgiver trekke skatt av fordelen. Dette gjelder f.eks. fordel ved firmabil, mobiltelefon, bredbånd, forsikringer mm.

Når NAV overtar betalingen av ytelser under permittering klarer ikke arbeidsgiver å gjennomføre forskuddstrekket på vanlig måte, da arbeidsgiver ikke utbetaler lønn.

Etter skattebetalingsloven § 5-10 tredje ledd har da arbeidsgiver plikt til å sende melding om dette til skattekontoret. Dere bør da opplyse om hvilken person dette gjelder, periode det gjelder for og den skattepliktige verdien. Arbeidsgivers trekkplikt er da ivaretatt ved å sende denne meldingen.

Det er ikke fastsatt et eget skjema for dette, men skjemaet RF-1306 kan benyttes.

Skattekontoret kan da endre skattekortet ev. utskrive forskuddsskatt. Jeg har en mistanke om at skatteetaten ikke gjør noe med dette, men da vil sannsynligvis arbeidstaker får restskatt og spesielt ved firmabil vil dette medføre en betydelig restskatt.

Arbeidstaker bør da selv kontakte skattekontoret for å endre skattekortet.

Så lenge bilen stilt til disposisjon fra arbeidsgiver, skal standardfordelen ikke avkortes fordi arbeidstakeren av individuelle grunner har vært forhindret fra å kjøre bil privat i løpet av året, f.eks. fordi han har vært syk, vært på ferie, vært på tjenestereise, har avtjent militærtjeneste eller fått inndratt førerkortet, sitter i koronakarantene osv. Dette følger av forskrift av 19.11.1999 nr. 1158 § 5-13-6 tredje ledd.

Brukshindring som knytter seg til forhold ved bilen, f.eks. ved service og reparasjon på verksted, reparasjon etter kollisjonsskade osv. skal heller ikke redusere standardfordelen Dette følger av samme paragraf annet ledd.

Dersom arbeidstaker bare hatt bil til disposisjon til privat bruk en del av året, skal fordelsbeskatningen gjennomføres for det antall hele og påbegynte kalendermåneder (beregnet etter tolvdeler) som bilen har vært til arbeidstakers disposisjon. Dette følger av samme forskrift § 5-13-6 første ledd. Dette er aktuelt dersom bilordningen starter opp eller avsluttes i løpet av inntektsåret.

Det er altså strenge regler for å unngå beskatning av firmabil. Dersom bilordningen avsluttes skal ikke arbeidstaker beskattes. For å dokumentere/sannsynliggjøre at firmabilordningen har opphørt anbefaler vi at bilen og bilnøklene innleveres til arbeidsgiver, samt at dette punktet i arbeidsavtalen slettes f.eks. ved utstede ny arbeidsavtale.

Men husk at dersom ordningen avsluttes f.eks. 20.3.2020 skal arbeidstaker beskattes for hele mars.

Man kan ikke utsette pga permittering. For å utsette må man gjenoppta arbeid på heltid og det forutsetter avtale med arbeidsgiver. Arbeidstaker kan derfor ikke kreve utsettelse.

Retten til foreldrepenger opptjenes gjennom yrkesaktivitet minst seks av de ti månedene før uttak av foreldrepenger tar til. Mottak av dagpenger likestilles med yrkesaktivitet. Det følger av folketrygdloven § 14-6 (1) og (2).

For far beregnes foreldrepenger som ellers etter de samme reglene som for sykepenger, det vil si inntekt de siste tre månedene før uttakstidspunktet, jf. folketrygdloven § 14-7 (1).

For mor som mottar dagpenger pga permittering når perioden med foreldrepenger starter, skal beregningsgrunnlaget fastsettes ut i fra inntekten i de beste seks av de siste ti kalendermånedene før hun starter sitt uttak. Det følger av folketrygdloven § 14-7 (3)

NAV skriver på sine hjemmesider at dersom arbeidstaker får dagpenger (og arbeidsavklaringspenger) vil de alltid trekke etter tabelldel av skattekortet. Det samme gjør NAV dersom arbeidstaker får andre ytelser etter en grad på 51 %.

Dette er ikke nødvendigvis helt i tråd med skattebetalingsforskriften § 5-1-4 som sier at hovedarbeidsgiver skal trekke etter tabell og biarbeidsgiver skal bruke prosentdel av skattekortet. Hovedarbeidsgiver er normalt den arbeidsgiver som utbetaler høyest ytelse. Bestemmelsen sier også at ved tvilstilfeller skal det avklares med arbeidstaker hvem som er hovedarbeidsgiver.

Det er veldig viktig fra arbeidstaker at ikke både NAV og arbeidsgiver trekker etter tabell for samme periode, i motsatt tilfelle kan arbeidstakers restskatt bli stor.

Vi foreslår derfor at arbeidstaker ber NAV trekke etter prosentdel dersom arbeidstaker mener at NAV er biarbeidsgiver (utbetaler den laveste ytelsen).

Dersom arbeidstaker ønsker at NAV skal benytte annen del av skattekortet kan arbeidstaker benytte tjenesten «Skriv til oss».

https://www.nav.no/person/kontakt-oss/skriv-til-oss

Se ev. også det NAV skriver om «Skattetrekk på ytelser fra NAV».

https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kontakt-nav/utbetalinger/skattetrekk-pa-ytelser-fra-nav

Dersom man har avtalt omsorgsdager vil permitteringen inntre/første lønnspliktdag,  første dagen man skulle vært på jobb. Litt enkelt sagt kan man si at det er det som inntrådte først som fortsetter (her; omsorgsdager), deretter neste hendelse (permittering). Arbeidsgiver kan ikke ved å varsle permittering endre allerede inngått avtale om omsorgsdager og arbeidstaker kan ikke ved å avtale omsorgsdager etter permitteringsvarsel er sendt (hvis det kom først) utsette permitteringen. 

Dette vil være både normalsituasjonen og nå. Det følger av permitteringslønnsloven § 3 første ledd tredje punktum, der det fremgår at lønnspliktdagene ikke løper når arbeidstaker likevel har tjenestefri eller fravær. Så lenge omsorgsdagene er et avtalt fravær vil lønnspliktdagene bli forskjøvet til dette fraværet er over. 

Dette vil være aktuelt dersom det faktisk er avtalt å ta ut omsorgsdager frem i tid. Hvis det ikke avtalt omsorgsdager frem i tid vil arbeidstaker kunne bli permittert og kan ikke da stoppe permitteringen ved å be om omsorgspenger/omsorgsdager. 

Omsorgsdager/omsorgspenger skal forskutteres av arbeidsgiver og deretter kreve refusjon fra NAV. Det er ikke som ved sykepenger at utbetalingen går direkte over fra NAV når permitteringen trer i kraft. 

Arbeids- og sosialdepartementet har 20. mars 2020 vedtatt en forskrift som gir foreldre rett til dobbelt antall omsorgspengedager ut 2020. Omsorgspenger kan benyttes når barn er syke og trenger tilsyn men også nå som skoler og barnehager er stengt.

Av hensyn til at dette skal være praktisk håndterbart for NAV, gjelder det nye antall dager generelt og er ikke begrenset til fravær knyttet til koronaviruset.

Doblingen gjelder alle arbeidstakere uavhengig av hvor mange dager de har hatt per år fra før. Dager som allerede er brukt går til fradrag.

 

  • Når man har ett eller to barn som er 12 år eller yngre, får man 20 omsorgsdager hver i 2020
  • Når man har tre barn eller flere som er 12 år eller yngre, får man 30 omsorgsdager hver i 2020
  • Enslige forsørgere får dobbelt antall dager i 2020
  • Foreldre til kronisk syke med utvidet antall dager med omsorgspenger, får doblet sine dager i 2020

Frilansere og selvstendig næringsdrivende har rett på tilsvarende antall dager som ansatte, fratrukket en venteperiode på 3 dager.

Ja, arbeidsgiver vil få refusjon fra NAV fra dag 4. De første 3 dagene finansieres av arbeidsgiver, resten forskutteres av arbeidsgiver som kan søke refusjon fra NAV. Det er i denne sammenheng ikke krav til legeerklæring for at det skal kunne gis refusjon.

Arbeidsgiver skal bare dekke 3 dager i 2020 og kan kreve refusjon for alle dager utover 3 dager. Dersom arbeidsgiver tillater bruk av halve dager eller timeregnskap må en dekke 3 hele dager før en krever refusjon fra NAV.

En ansatt som eksempelvis bruker halve dagen med omsorgspenger og jobber halve dagen vil da motta 6 halve dager fra arbeidsgiver før refusjonskravet kan sendes til NAV. Arbeidsgiver har da dekket 6 x 0,5 = 3 dager. Dette vil også være tilfelle ved videre refusjon, dvs. at man regner sammen til hele dager.

Allerede dekket 3 dager tidligere i år?

Disse reglene gjelder fra fredag 13. mars og medfører at man fra denne dato ikke skal dekke mer enn 3 dager i 2020. Dersom man tidligere i 2020 har dekket 3 dager eller flere vil man for fravær fra 13. mars får refusjon fra første dag og utover. Dager utbetalt før virkningstidspunktet teller altså med når man vurderer om man har dekket 3 dager. Dersom man har dekket mer enn 3 dager før virkningstidspunktet får man ikke refundert disse, men man vil da få refusjon fra første dag ved fravær fra 13. mars 2020. Refusjon gjelder da for restene av dagene den ansatte har i 2020.

Refusjonskravet fremmes gjennom å sende inntektsmelding til NAV. Inntektsmeldingen er allerede endret slik at refusjonskrav kan fremsette fra fjerde dag. Det kreves ingen dokumentasjon utover inntektsmeldingen for å få refusjon.

Det fremgår på NAVs hjemmesider at de må behandle kravene manuelt og at det vil derfor ta noe tid før lønnen blir refundert. For å sikre en mest mulig effektiv håndtering ber NAV om at arbeidsgivere:

  • så langt det er mulig samler opp omsorgsdagene og ikke sender for hyppige inntektsmeldinger
  • holder oversikt over antall omsorgsdager den ansatte har rett på og benyttet seg av, slik at endringer og omgjøringer unngås

Når dagene med omsorgspenger er brukt opp, må man da finne andre løsninger, eks. hjemmekontor, redusert arbeidstid, ulønnet permisjon eller fri med lønn dersom virksomheten har ordninger for det. Husk at ordningen med omsorgspenger nå er doblet slik at man minst vil ha 20 dager per forelder i 2020. Dager som allerede er bruk frem til nå i år skal gå til fradrag.

Egenmeldingsdager for sykt barn (omsorgspenger) kan alltid benyttes for flere dager enn tre sammenhengende, men arbeidsgiver kan kreve legeerklæring etter tre dager. Man fortsetter evt. Likevel å bruke dagene/kvoten, legeerklæring endrer ikke dette. Å kreve legeerklæring er en mulighet for arbeidsgiver – en «kan-bestemmelse». I disse tider vil det være fornuftig, når dagene brukes pga stengte skoler/barnehager, at man ikke krever legeerklæring. Dette av hensyn til legenes kapasitet nå. Man vil kunne fremme krav om refusjon fra NAV fra dag 3 og utover også basert på egenmelding så lenge arbeidsgiver legger ut for dagene.

Det er åpnet for å overføre dager mellom personer som har rett til omsorgspenger i den perioden skoler og barnehager er stengt. Dette kan være andre forelderen, nåværende samboer eller ektefelle. Dette er en generell mulighet som gjelder absolutt alle.

Det er bare mulig å overføre de ekstra omsorgspengedagene man nå har fått fordi skoler og barnehager er stengt. Den ansatte velger selv hvor mange dager som skal overføres. Overføring av dager gjøres gjennom søknad til NAV på NAVs hjemmesider.

Den ansatte må i søknaden oppgi følgende:

  • at manskal overføre omsorgsdager fordi barnehagen eller skolen er stengt
  • navn og fødselsnummer til den dagene skal overføres til
  • hvor mange dager som ønskes å overføre

Arbeidsgiver vil kunne kreve en bekreftelse fra NAV på at slik melding er gitt slik at en kan være sikker på at dagene faktisk er overført.

Nei, dersom arbeidsgiver dekker kostnader til arbeidstakers reiser mellom hjemmet og det faste arbeidsstedet må arbeidsgiver trekke skatt og betale arbeidsgiveravgift av fordelen. Innrapporteres på a-meldingen som «Kontantytelse» - «Annet» dersom arbeidsgiver refunderer kostnaden eller som «Naturalytelse» - «Annet» dersom arbeidsgiver kjøpertjeneste til arbeidstaker.

Forskrift av 19.11.1999 nr. 1158 § 5-15-5 sjette ledd har en bestemmelse som sier at arbeidsgiver kan dekke kostnader til reise mellom hjem og arbeidssted (arbeidsreiser) skattefritt dersom reisen skyldes ekstraordinære forhold i arbeidet.

Forskriften sier bl.a. at dette kan være aktuelt når det er behov for skjermet transport (sikkerhetskjøring).

Vi har fått spørsmål om denne bestemmelsen kan legges til grunn for å utbetale bilgodtgjørelse skattefritt for arbeidstakers reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser).

Spørsmålet hadde sin bakgrunn i at arbeidsgiver ønsket at en nøkkelperson i virksomheten skulle kjøre egen bil til jobb, i stedet for å ta toget og da for å unngå smitte.

Etter vår oppfatning kan ikke bestemmelsen benyttes for å utbetale skattefri bilgodtgjørelse for arbeidsreisene i denne situasjonen. Bestemmelsen har sin bakgrunn i behovet for skjermet transport for nøkkelpersoner som er truet på livet, f.eks. enkelte politikere.

Dersom Finansdepartementet eller skatteetaten kommer med en uttalelse om at bestemmelsen kan legges til grunn vil vi publisere dette.

Vi tviler på at dette vil komme, da rådene er å ha hjemmekontor.

Vi har også fått spørsmål om denne bestemmelsen kan benyttes dersom offentlig transport slutter å gå.

Etter vår oppfatning kan ikke bestemmelsen benyttes i slike tilfeller. Bestemmelsen gjelder i de tilfeller reisen skyldes ekstraordinære forhold i arbeidet.

Ja, dette må bli arbeidsgivers risiko og derfor må lønn betales til den ansatte i perioden vedkommende er forhindret fra å komme seg på jobb.

Nei, arbeidsgiver kan ikke pålegge karantene, det må myndighetene gjøre, men arbeidsgiver må innenfor styringsretten kunne beslutte at den ansatte ikke møter på jobb slik at man unngår eventuell smitte.

Hvis arbeidstaker kan jobbe hjemmefra, så kan arbeidsgiver kreve at dette gjøres. Dersom det ikke er mulig å jobbe hjemmefra, så får arbeidsgiver uansett lønnsplikt i perioden.

Forutsetning:

Arbeidstaker er på feriereise til Italia. Pga. av risiko for koronasmitte blir hun satt i karantene i 14 dager på hotellet i Italia. Vedkommende jobber ikke i karanteneperioden.

 

Svar: 

Nei, dette kan ikke anses som tjenesteopphold/yrkesreise. Dersom arbeidsgiver dekker slike kostnader, må det trekkes skatt og betales arbeidsgiveravgift av beløpet. Innrapporteres på a-meldingen som «Kontantytelse» - «Annet».

Forutsetning:

Arbeidstaker er på feriereise til Italia. Pga. risiko for koronasmitte blir hun satt i karantene i 14 dager på hotellet i Italia. Hun kan utføre sitt arbeid fra dette hotellrommet.

Svar:

Etter vår oppfatning må kostnadene anes som overnattingskostnad og ikke som kostander til hjemmekontor/kontorleie. Dersom arbeidsgiver velger å refundere hotellkostnadene må det trekkes skatt og betales arbeidsgiveravgift. Innrapporteres på a-meldingen som «Kontantytelse» - «Annet».

Nei, arbeidsgivers dekning vil være en skattepliktig fordel. Dersom arbeidsgiver likevel velger å dekke kostnadene til hjemreise må arbeidsgiver trekke skatt og betale arbeidsgiveravgift av beløpet. Innrapporteres på a-meldingen som «Kontantytelse» - «Annet».

Forutsetning:

Arbeidstaker er på tjenestereise til Italia. Pga. av risiko for koronasmitte blir hun satt i karantene i 14 dager på hotellet i Italia.

Svar:

Hele reisen må anses som en tjenestereise/yrkesopphold, også utvidelsen. Arbeidsgiver kan dekke overnattingsutgifter og diett skattefritt på samme måte som for andre tjenestereiser/yrkesopphold. Det samme gjelder kostnader til ny flyreise hjem etter utvidelsen.

Forutsetning:

Arbeidstaker har normalt ikke hjemmekontor. I forbindelse med at arbeidstaker er satt i karantene i 14 dager arbeider arbeidstaker på hjemmekontor i egen bolig.

Svar:

Godtgjørelse for hjemmekontor kan arbeidsgiver utbetale skattefritt inntil kr 1 850. Skattedirektoratet skriver i Skatte-ABC at arbeidsgiver ikke trenger å avkorte beløpet selv om arbeidstaker har brukt rommet til hjemmekontor bare deler av året. Det er imidlertid en forutsetning at det er et eget rom i hjemmet som utelukkende benyttes som hjemmekontor for arbeidsgiver.

I tillegg kan arbeidsgiver dekke kostnader til bredbånd i hjemmet for perioden. Arbeidsgiver må ha tjenstlig behov for bredbånd i perioden. Arbeidstaker skal da beskattes etter sjablonmetoden for perioden arbeidstaker må arbeid på hjemmekontoret.

Forutsetning:

Arbeidsgiver har planlagt og bestilt et kick-off-møte i Paris fra onsdag til fredag i uke 11. Turen/møtet blir avlyst pga. risiko for koronasmitte. 4 ansatte har bestilt og betalt en privat utvidelse fra fredag til søndag og ønsker å benytte flybillettene som arbeidsgiver allerede har kjøpt for å komme seg ned til Paris.

Svar:

I et slikt tilfelle dekker arbeidsgiver reise til og fra et privat opphold. Arbeidsgivers dekning av kostnader til denne flybilletten blir da en skattepliktig fordel. Det har ingen betydning at det faglige seminaret er avlyst og at billettene ikke kan kanselleres.

Svært mange arbeidstakere jobber nå helt eller delvis hjemmefra fordi de er i karantene, isolert eller som et tiltak for å begrense ferdsel og mange mennesker på ett sted. Dette er såkalte hjemmekontor som har kommet i stand på svært kort tid, og som ikke er ment som varige løsninger. De er derfor ikke vurdert og avtalt på samme måte som når man planlegger for at en medarbeider skal ha fast arbeidssted hjemme for en periode eller i deler av stillingen sin.

Det er ikke gitt noen spesielle unntak for reglene om hjemmekontor i forbindelse med Korona-epidemien, så arbeidsgiver har fortsatt ansvar for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø enten det er på kontoret, på hjemmekontor eller andre steder.

I tillegg til de generelle kravene om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og arbeid ved dataskjerm, finnes det en forskrift som utdyper kravene til hjemmekontor, og som bl.a. stiller krav til at det skal inngås en egen avtale som regulerer dette arbeidet.

MEN - unntatt fra denne forskriften er kortvarig eller tilfeldig arbeid.

Vår anbefaling nå er derfor som følger:

1. Så snart de aller viktigste tiltakene for å trygge folks helse og virksomhetens videre drift er vurdert, bør arbeidsgiver gi sine arbeidstakere informasjon om at selv om dette er en unntakssituasjon, skal de forsøke å innrette seg slik at arbeidsmiljøet blir best mulig. Her kan virksomheten fortelle hva slags utstyr den enkelte kan ta med seg hjem, om de har mer/alternativt utstyr man kan få tak i, oppfordre til best mulige arbeidsplasser, fysisk aktivitet og pauser, etc, og utover dette ha dialog med sin nærmeste leder om hvordan hjemmekontorløsningen fungerer.

2. Arbeidsgiverne bør også sikre at lederne har god dialog med sine medarbeidere. Hjemmekontor i den situasjonen vi er nå byr på mange risikofaktorer både hva gjelder bruk av rusmidler, spillproblemer og mental helse, så god kommunikasjon mellom leder og medarbeider er spesielt viktig.

3. Hvis man så ser at utstrakt arbeid hjemmefra blir en mer langvarig løsning (vår/sommer) bør man vurdere de punktene som fremgår av forskriften, og opprette avtaler. Det kan naturligvis også innebære å anskaffe utstyr som er bedre egnet enn det man kanskje finner forsvarlig en kort periode med tilnærmet unntakstilstand i samfunnet.

Nei - det kan man ikke. Tanken bak reglene for skattefri overtidsmat ved arbeid minst 10 timer sammenhengende, er at den ansatte i slike tilfeller må kjøpe seg et ekstra måltid utenfor hjemmet eller få gratis mat av arbeidsgiver. Arbeidsgiver kan ikke dekke utgifter til vanlig mat i hjemmet skattefritt. Dette anses som en privatutgift.

Arbeidsgiver må kunne be om at den ansatte oppgir om en har foretatt reiser til områder hvor det foreligger smitterisiko. Dette for at arbeidsgiver skal kunne vurdere om det foreligger behov for tiltak i forhold til den ansatte slik at en kan unngå spredning av smitte på arbeidsplassen.

Ja, som følge av folketrygdloven § 25-16 med tilhørende forskrifter kan arbeidsgiver be om at den ansatte oppgir om fraværet er relatert til Korona eller ikke. Dette er nødvendig for at arbeidsgiver skal kunne behandle refusjonskravet som følger av folketrygdloven. Vi anbefaler ikke at man oppbevarer eller lagrer informasjon utover at det svares Ja/Nei på om fraværet skyldes Korona. Forskriften angir at den ansatte må oppgi i egenmelding om fraværet skyldes Korona. Vi kan ikke se at det må foreligge en skriftlig egenmelding fra den ansatte som inneholder denne informasjonen, men at det holder med at det foreligger en registrering fra arbeidsgiver om at dette er bekreftet av den ansatte. Har man skriftlig egenmelding kan man selvfølgelig tilføye et slikt spørsmål der. Har man annen elektronisk registrering av fravær kan man tilføye en kode som viser at fraværet er relatert til Korona eller ikke, slik at man senere kan skille tilfellene fra hverandre.

Det vil være arbeidstakers risiko å komme seg hjem igjen etter endt feriereise. Arbeidstaker har ikke krav på lønn. Det kan vurderes om den ansatte har krav på sykepenger.

Utgangspunktet er at arbeidsgiver ikke kan nekte ansatte å reise til utlandet, da arbeidstaker selv bestemmer over egen fritid. Slik situasjonen er nå, hvor myndighetene pålegger karantene ved hjemkomst, mener vi imidlertid at arbeidsgiver må kunne pålegge arbeidstaker til å ikke reise til utlandet. Dersom arbeidstaker ikke overholder et slik pålegg så må arbeidsgiver kunne gi advarsel for dette.

Nei, det kan arbeidstaker ikke kreve. Men blir partene enige, så er det helt i orden å gjøre om på ferietidspunktet.

Arbeidsgiver har styringsrett hva gjelder fastsettelse av ferie. Hva gjelder generelt «feriestopp» kan arbeidsgiver beslutte at det nå ikke skal innvilges ferie en bestemt periode, dersom ferie ikke allerede er avtalt/fastsatt.

Det er ingen lovregler om avspasering. Så dette vil bero på en fortolkning av de avtaler som gjelder i virksomheten. Det er sjelden at slike avtaler gir arbeidsgiver rett til å pålegge uttak av avspasering. Som regel krever uttak av avspasering at partene blir enige.

Nei det kan ikke pålegges testing av ansatte. Arbeidsgiver kan oppfordre til testing dersom den ansatte opplyser å ha vært i et område med smitte eller er syk, evt. om arbeidsgiver setter arbeidstaker i karantene. Men testing kan ikke pålegges

Helsenorge.no skriver at det pr. i dag ikke finnes vaksine mot sykdommen. Dersom slik vaksine kommer på markedet og arbeidsgiver dekker kostandene vil fordelen være skattepliktig for arbeidstaker. Arbeidsgiver må trekke skatt og betale arbeidsgiveravgift. Innrapporteres som «Naturalytelse» - «Annet». Dersom arbeidsgiver refunderer kostnadene skal innrapporteringen være «Kontantytelse»- «Annet.

For helsepersonell og arbeidstakere som skal på tjenestereise/yrkesopphold til risikoområder, ev. arbeidstakere som av andre grunner er spesielt utsatt for smitterisiko vil arbeidsgivers dekning av kostnader være skattefri. Verdien skal da ikke innrapporteres på a-meldingen.

Arbeidsgiver kan ikke dekke kostnader til vaksine skattefritt for arbeidstakere som skal på feriereise/private reiser til risikoområder. Dette gjelder selv om arbeidsgivers begrunnelse for å dekke slik kostnad er at arbeidstakerne skal unngå å bli sykmeldt.

Ja, der fraværet er relatert til Koronasituasjonen kan den ansatte benytte egenmelding i hele arbeidsgiverperioden. Det følger av en forskrift til folketrygdloven som har gjort unntak i Koronasituasjonen. Arbeidstaker kan etter forskriften bruke egenmelding i hele arbeidsgiverperioden på 16 kalenderdager.

Nei, når det gjelder egenmelding holder det at arbeidsforholdet har vart i 4 uker og ikke i 2 måneder som har vært gjeldende regelverk frem til nå. Ansatte har nå mulighet til å benytte egenmelding 4 ukers ansettelse. Dette er sammenfallende med opptjeningen av når  arbeidsgiver blir ansvarlig for å betale en arbeidsgiverperiode ved sykdom.

Ja, der den ansatte er fraværende og dette skyldes situasjonen omkring korona vil arbeidsgiverperioden når være redusert til 3 dager. Arbeidsgiver kan ikke sende de ansatte direkte til NAV fra dag 4 men er pålagt å legge ut sykepengene innenfor arbeidsgiverperioden på 16 dager for deretter å søke refusjon fra NAV fra dag 4. Se utfyllende om dette under spørsmålet «Hvordan kreve refusjon fra NAV fra dag 4 før sykefravær som skyldes Korona?»

Arbeids- og sosialdepartementet har i 20. mars 2020 vedtatt en forskrift som reduserer arbeidsgiverperioden for fravær som er relatert til koronavirus til 3 kalenderdager. Etter forskriften skal arbeidsgiver utbetale sykepenger som normalt fra dag 4 til dag 16 og deretter søke om refusjon fra NAV. Refusjon søkes basert på egenmelding for hele perioden og arbeidsgiver kan ikke kreve legeerklæring fra den ansatte da man også har utvidet muligheten for å benytte egenmelding til å gjelde i hele arbeidsgiverperioden.

Endringen gjelder fra 16. mars 2020. Det gis ikke refusjon for den delen av arbeidsgiverperioden som starter før 16. mars. Den delen av arbeidsgiverperioden som løper fra 16. mars eller senere vil omfattes av refusjonsordningen.

Der arbeidsgiverperioden starter onsdag 11. mars vil arbeidsgiver måtte dekke arbeidsgiverperioden på vanlig måte fra 11. mars og frem til 15. mars, dette utgjør 5 dager. Fra den 16. mars vil arbeidsgiver få refusjon fra dag 1 regnet fra den 16. mars når reglene trådte i kraft.  Det blir da ikke refusjon fra dag 4 som for fravær med oppstart 16. mars eller senere, men fra dag 6 som var 16. mars.

 

NAV har gitt ny informasjon om dette på sine hjemmesider og ny løsning er lovet ferdig i midten av uke 14. De jobber for at første utbetaling skal kunne foreligger over påske altså i uke 16.

Følgende fremgår inntil videre:

«Hva skal arbeidsgiverne gjøre nå?

Alle arbeidsgivere skal fortsatt utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden, som er de første 16 dagene av sykefraværet.

I ettertid søker arbeidsgiveren om refusjon fra dag 4 i en ny søknad som er under utvikling.

Vi har håp om at den nye søknaden kan tas i bruk av arbeidsgiverne fra midten av kommende uke. Dette er en helt ny søknad, og dere må vente til den er klar før dere sender refusjonskrav.

Når kommer pengene?

Vi vil behandle de første refusjonskravene fra den dagen de kommer inn gjennom den nye søknaden, og vi arbeider for at de første utbetalingene skal kunne komme før påske. Alle krav vil bli behandlet fortløpende. Vi undersøker muligheten for å bruke roboter i saksbehandlingen for at det skal gå så raskt som mulig. Fordi vi nå gjennomfører en raskere saksbehandling og utbetaling enn vanlig, kan det bli nødvendig å gjennomføre kontroller i ettertid.

Fristen for å sende refusjonskrav er utvidet fra 3 til 9 måneder. Dette er ment som en service til arbeidsgiverne og er ikke et signal om forventet saksbehandlingstid i NAV.»

Ja, ansatte som er blitt smittet av koronaviruset har på vanlig måte rett til sykepenger, basert på den vanlige vurderingen om at man er blitt arbeidsufør på grunn av sykdom. De kan bruke egenmelding eller sykmelding etter de reglene som nå gjelder.

Personer som må holdes isolert har rett til sykepenger hvis personen utgjør en risiko som smittekilde. Det kreves ikke bevis for at pasienten faktisk er smittebærer, det er nok at det er en risiko for at pasienten er smittebærer. Den ansatte trenger ikke gå til legen, men kan levere egenmelding.

De øvrige vilkårene for rett til sykepenger må være oppfylt. Det må blant annet undersøkes om det er mulig å tilrettelegge arbeidsoppgavene. For personer som må isoleres i hjemmet kan hjemmekontor være et aktuelt tiltak. For de som kan jobbe for fullt ved tilrettelegging gjennom hjemmekontorløsning gjelder vanlig lønn og ikke sykepenger.

Ansatte som har vært i utlandet er pålagt karantene etter en forskrift. Disse vil på lik linje med de som kan være smittet og som vurderes å være en smittekilde ha rett til sykepenger i karanteneperioden. De ansatte som er i karantene etter disse reglene trenger ikke å gå til legen for å skaffe sykmelding, men kan levere egenmelding som dokumentasjon.

Ja, i denne situasjonen er det er åpnet for at legen kan vurdere pasienten og eventuelt sykmelde pr. telefon eller videosamtale. Det er opp til sykmelder å vurdere hvordan dette skal gjøres og hva som er faglig forsvarlig.

Bedriftshelsetjenesten kan bistå virksomhetene med forebyggende aktiviteter som kartlegging og risikovurdering, informasjon og opplæring.
Noen har allerede utarbeidet informasjonsmateriell for oppslag eller annen bruk på arbeidsplassene.
Det er ikke BHT som skriver sykmeldinger, beordrer karantene mm.
BHT kan også bistå med vaksinerådgiving og vaksinering knyttet til arbeidsrelatert reisevirksomhet, personer i risikogrupper mm, men foreløpig finnes det ingen ferdig vaksine mot Coronavirus.

For Koronaviruset gjelder i utgangspunktet hygieneanbefalinger som for andre luftveisinfeksjoner, men pga. epidemiens omfang skal man ta enda flere forholdsregler enn man vanligvis gjør.

God håndhygiene er fortsatt noe av det viktigste, altså grundig håndvask med såpe og lunket vann. Slik vask bør gjøres når man kommer hjem, før man lager mat og spiser, ved toalettbesøk, når man har vært i områder med mange personer, hvis man nyser/hoster osv. Hånddesinfeksjon er et godt alternativ eller supplement dersom håndvask ikke er enkelt tilgjengelig.

Gode hostevaner: må man plutselig hoste/nyse, så gjør man helst det i et papir som kastes, og så vasker man hendene. Har man ikke papir tilgjengelig, hoster man i albuen.

Personer som har selv milde symptomer på luftveisinfeksjon skal unngå kontakt med andre (karantene) til minimum én dag etter at symptomene er borte.  

Videre skal alle holde god avstand til hverandre, minimum en meter så sant det er mulig, og holde seg unna områder med mange mennesker.

Arbeidsgiver bør sørge for at alle som har mulighet til å jobbe hjemmefra gjør det, og at de som må møte på arbeidsplassen ikke sitter/står i nærheten av hverandre.

Videre bør arbeidsgiver iverksette tiltak for å sikre håndvask med såpe og vann, godt synlig og lett tilgjengelig hånddesinfeksjon, tilgang på papirlommetørklær/tørkepapir, god tilgang på avfallsbeholdere og gode renholdsrutiner, inkl. hyppig rengjøring av typiske berøringsflater.

Arbeidsgiver bør også gi informasjon til arbeidstakerne om smittefare generelt, og viktigheten av god håndhygiene, hostevaner og avstand spesielt.
Illustrerende oppslag kan lastes ned fra Folkehelseinstituttets nettsider, www.fhi.no.

Skatteetaten har lagt ut følgende informasjon på sine nettsider:

ID-kontroll ved publikumsmottakene på skattekontorene er stengt inntil videre, men det er opprettet en ny, midlertidig rutine for håndtering av ID-kontroll.

Dette må du gjøre som arbeidsgiver

Logg inn og fyll ut RF 1355 – Søk skattekort for utenlandsk arbeidstaker.

For å kunne gjennomføre ID-kontroll senere, må du oppgi korrekt adresse, e-postadresse og telefonnummer på arbeidstakeren.

ID-kontroll når ID-kontorene gjenåpner

Alle som tildeles D-nummer og skattekort uten fysisk ID-kontroll, må møte til ID-kontroll når ID-kontorene gjenåpner for publikum.

Skatteetaten tar kontakt med de det gjelder når publikumsmottakene gjenåpner og det kan foretas ID-kontroll ved fysisk oppmøte.

De fristene som har fått utsatt innbetalingsfrist er:

  • Arbeidsgiveravgift for 2. termin har fått utsatt betalingsfrist til 15. august (opprinnelig frist var 15. mai)
  • Finansskatt på lønn for 2. termin har fått utsatt betalingsfrist til 15. august (opprinnelig frist var 15. mai)
  • Arbeidsgivers innbetaling av forskuddstrekk skal betales til ordinære frister (har ikke fått utsettelse)
  • Forskuddsskatt for personlig skattyter har fått utsatt betalingsfrist til 1. mai (opprinnelig frist var 15. mars)
  • Forskuddsskatt for selskaper har fått utsatt betalingsfrist til 1. september (opprinnelig frist var 15. april)
  • Merverdiavgift for 1. termin har fått utsatt betalingsfrist til 10. juni (opprinnelig frist var 14. april)

Vi presiserer at innsendingsfristene for mva-meldingen og a-meldingen ikke er endret. Disse oppgavene skal altså leveres innen ordinære fristen, det er kun betalingsfristen som er utsatt.

I situasjonen som nå har oppstått er det mange som ikke ønsker eller har lov til å oppsøke fysiske kurs og konferanser. Derfor vil vi i tiden fremover endre alle våre fysiske hotellkurs til digitale alternativer, som du kan følge fra din egen PC hjemme eller på kontoret. 

Er du blant dem som har fått ekstra tid som kan brukes til kompetanseheving på hjemmekontoret? Du finner hele vårt tilbud av kurs og konferanser her

 

Ekstra digitalt kurs: Koronakrisen og ferie - hva gjør jeg? 

I dette digitale seminaret får du vite hvordan du skal håndtere problemstillingene rundt ferie i koronatider. Sendes direkte onsdag 1. april. 

Les mer og meld deg på

Flere spørsmål?

Simployers rådgivere svarer hver dag på spørsmål fra Faghjelp-kunder skriftlig og telefon.
Du kan lese mer om Faghjelp og kjøpe tilgang her.
Er du kunde av Faghjelp og ønsker å stille spørsmål? Her finner du supportsenteret